Slik er det å leve med funkis — Norges designarv

Fra Arne Jacobsen til dagens arkitekter: møt designerne som formet Skandinavias minimalisme. Funkis er ikke bare stil — det er filosofi som preger hvordan vi lever i dag.

Hvis du går en løpetur gjennom Oslo eller Stavanger i dag, sjansen er stor at minst halvparten av bygningene du ser er påvirket av funkis. Dette er ikke ved et tilfelle. Funkis, eller 'Funktionalisme' som det heter offisielt, dukket opp i 1920-tallets Europa som en radikal kunstbevegelse som sa 'nei' til unnødvendig dekor og 'ja' til form følgende funksjon. Men det var i Skandinavia, spesielt Norge, at den ble satt i blod og bein. Norske arkitekter tok den tyske og sveitsiske ideen — 'mindre er mer' — og gjorde den til vår egen. I dag lever vi i funkis-miljøer uten å vite det, og designfilosofien preger fortsatt hvordan vi tenker på hjem, kontorer og byrom.

Funkis oppsto i Tyskland på Bauhaus-skolen i 1920-tallets Weimar. Walter Gropius og lederne hans ville avskaffe kløften mellom kunst og håndverk, design og industri. Alt skulle være så enkelt og funksjonelt som mulig, med ingen unødvendig ornamentering. En lampe skal lyse, ikke være en blomstrende kristall-monster. En stol skal være ergonomisk, ikke et tronelikende kunstobjekt. Denne tanken spredte seg raskest i Skandinavia, og da ville det særlig Norge som tok det helt inn i sitt hjerte. Norske arkitekter som Arne Jacobsen (dansk, men jobbet i Oslo), og norske giganter som Finn Juhl, så at funkis-idealet passet perfekt til norsk temperament og nordisk tradisjon. Vi var alltid praktiske, aldri pompøse — funkis var som å ta vårt norske DNA og gjøre det til arkitektur.

Et funkis-hjem er ikke svart-hvitt og tomt (som mange tror). Det er derimot ekstremt gjennomtenkt. Hvert element har sin funksjon, og det er ingen sløsing med plass eller ressurser. Et funkis-rom har rene linjer, enkle farger, og møbler som gjør akkurat det de skal gjøre — ikke mer, ikke mindre. Et funkis-kjøkken har lagringsplass som er smart organisert og lett tilgjengelig. Et funkis-soverom er minimalistisk slik at det fremmer søvn og ro. Funkis handler om respekt for menneskets behov og tro på at godhet kan komme fra enkelhet. Et hjem i funkis-stil er altså både vakkert og praktisk — det er design som henger logikk.

Funkis er i oppsving blant norske huseiere og arkitekter. Minimalismetrenden og bevissthet rundt bærekraft har gjort funkis til en relevant designfilosof igjen.

Oslo er en funkis-by på mange måter. Ferner-Brøgger-huset, Sosialdemokratenes Hus, og hundrevis av leilighetsblokker fra 1930–50-tallet er designet etter funkis-prinsippene. De er ikke flotte i tradisjonell forstand — de er ikke barokke eller prydde — men de er vakre i sin funksjonalitet. Hver vindu er der fordi lyset skal komme inn. Hver linje er der fordi den gjør bygningen sterk. Og norske arkitekter som Snøhetta, Henning Larsen og dagens Oslo-arkitekter fortsetter arven. Det er ikke om å gjenkomme til 1930-tallet, men om å ta funkis-ideen — at god design skal tjene mennesket — og gjøre den relevant for i dag.