Gateartister: Kunsten som splitter mennesker

Møte med en gatepianist

Vi møtte Marcus på Ferner Jacobsen i Oslo, der han satt og spilte piano på en brukt Yamaha fra en musikskule. Musikken hans var vakker—Chopins Nocturne in E-flat Major—og det samlet seg folk rundt ham.

Et barn spurte foreldrene sine: «Kan vi bli der?» Forelden sa ja, og plutselig satt en helt familie og lyttet. En annen person stoppa, tok av seg earbuds, og lyttet i fem minutter før de ga 50 kroner. En eldre dame sa: «Det var akkurat det jeg trengte i dag.»

Marcus tok 4.500 kroner det hele dagen. Han spilte i omtrent åtte timer, med pauser. Det er omtrent 560 kroner per time—under gjennomsnittlig lønn i Norge, men ikke for feil med tanke på at han ikke har overhead.

Økonomien av gatekunst

Tallene for gatekunstner viser en ulikt økonomisk virkelighet:

En magiker som stjeler oppmerksomhet

Vi fulgte magikeren «The Amazing Andreas» som utfører korttriks og små illusionsteknikker rundt Oslo. Hans stil er veldig interaktiv—han trekker folk inn i tricksene og gjør dem til medarbeidere.

Et trick der en tilskuer velger et kort, og Andreas finner det «telepatkisk» ved å lese deres tanker—det er så godt utført at selv folk som vet at det er et trick, forblir imponert. Kombinasjonen av fysikk og psykologi er bemerkelsesverdig.

Men her er det interessante: folk som ser tricksen, er ikke alltid villive til å gi penger. De sier «det var kult,» men lomeboken blir ikke åpnet. Andreas sier at det er frustrerende—han jobber hard for å lage magisk underholdning.

Hva får du for pengene dine?

Her er det komplisert. Hvis du gir 50 kroner til en gatemusiker, får du kanskje 10 minutter med vakker musikk. Det er omtrent 5 kroner per minutt—ikke særlig dyr underholdning sammenlignet med kino eller teater.

Men opplevelsen av gatekunst er annerledes enn en innebygd konsertssal. Det er uplanlagt, spontant, og det ender når det ender. Noen mennesker synes det er magisk. Andre synes det er kaotisk.

Vi spurte gatekunstfans hva som gjorde opplevelsen verdt pengene. Svarene varierte: «Det var uventet,» «Jeg følte meg som en del av noe spesielt,» «Det brakk monotonien i min dag.» Det handler mindre om kunsten selv.

Gatekunst som urbant liv

Gatekunst er en form for urbant liv som definerer byer. Oslo uten gatemusikanter, jonglører og gateklatrere ville vært mindre interessant. Det handler om diversitet og uformell kultur.

Vi møtte en ordfører som sa at gatekunst er viktig for bykulturen. Det tiltreker turister, det gjør folk happy, og det skaper en følelse av levende, vibrant urbant liv. Mange drar til steder som Strøget i København primært for gatekunsten.

På denne måten er gatekunst et offentlig gode som har verdi utover de individuelle transaksjonene. Kanskje spørsmålet ikke er «er det verdt pengene» men «er det verdt å investere i som samfunn.»

Er det verdt det?

Vår konklusjon: gatekunst er verdt pengene hvis du forstår hva du betaler for. Du betaler ikke bare for ferdighetene—du betaler for øyeblikket, for spontaniteten, for å være en del av noe levende.

For kunstnerne er økonomien harder. De tjener mindre enn gjennomsnitt, jobber i all slags vær, og har ingen trygghet. Og likevel velger de å gjøre det fordi kjærligheten til kunsten veier opp for mangel på penger.

Hvis du passerer en gatekunstner, så prøv å gi litt. Ikke bare for dem, men for deg selv—for den magien du nettopp opplevde. Det er verdt pengene.