Fra sykkeljokk til gatemagiker: Hvordan jeg fant mitt kall

Livet som ordinær arbeider

Jeg heter Erik Sørensen og jeg var sykkelbuskfører i åtte år. Jeg hadde et stabil jobb, et greit lønn, og på papiret var alt som det skulle være. Men jeg var ikke lykkelig. Hver morgen så jeg på meg selv i speilet og undret meg: «Er dette det? Er dette hele livet mitt?» Jeg hadde alltid vært en person som likte mennesker, som likte humor, som likte å få folk til å smile. Men som sykkelbuskfører var jeg bare en av tusenvis av andre. Min sjef var ikke interessert i hvem jeg var eller hva jeg trengte, bare at jeg kom på jobb til riktig tid. Etter åtte år følte jeg at jeg mistet meg selv.

Øyeblikket som endret alt

Det var en dag i 2015 da jeg møtte en gatemagiker på Jernbanetorget. Han ba folk om å tenke på et tall, han gjemte kortet deres i en kortstokk, han gjorde noe mysterium, og så dro han kortet som akkurat det de hadde tenkt på. Jeg var helt fascinert. Etter rutinen hans, spurte jeg ham om han kunne lære meg hvordan han gjorde det. Han sa ja, og han brukte tjue minutter på å lære mig det enkleste trikset – et såkalt «force» hvor du får publikummet til å velge det kortet du ønsker. Det var som om en lykkeboks åpnet seg inne i meg. Jeg skjønte at jeg hadde vunnet tilbake en del av meg selv som jeg hadde mistet.

Fra nybegynner til utøver

Jeg begynte å kjøpe magibøker, jeg så YouTube-videoer, jeg øvde på venner og kollega, og jeg pramet meg selv hver dag. Min frue ble lei meg – jeg holdt kortene på kjøkkenet, jeg øvde på håndtrikset mens jeg så TV, jeg måtte til sengs tenke på nye rutiner. Men jeg var ikke oppgitt – jeg var inspirert. Jeg tok kurs online, jeg besøkte magiseminar, og jeg møtte andre magikere. Over to år øvde jeg på å perfeksjonere mine ferdigheter. Jeg lærte ikke bare korttriks, men også mynttrikker, skalfølelser og scenkjefinger. Jeg lærte å fortelle historier som gjorde triksenene til noe mer enn bare mekanikk. Jeg mottok kritikk fra både utøvere og publikum, og jeg brukte hver kritikk som en mulighet til å forbedre meg.

Fra hobby til karriere

I 2018 sa jeg opp stillingen min som sykkelbuskfører. Min frue trodde jeg var gal – «Du kan ikke bare oppgi en stabil jobb for å bli gatemagiker!» sa hun. Men jeg kunne se at det fantes mennesker som levde av dette, og jeg var klar til å prøve. De første månedene var tøffere enn jeg forventet. Jeg sto på gaten men jeg var ikke god nok – mine rutiner var kort, mitt publikummet var lite, og jeg tjente ikke nok til å dekke mine kostnader. Jeg jobbet også deltid på en bar for å ha inntekt. Men jeg ga ikke opp. Jeg lærte observasjonsteknikker, jeg studerte andre gatemagikerer, jeg eksperimenterte med nye oppsetninger. Etter et år, begynte det å ta av. Mennesker stoppet for å se meg. Jeg fikk små "fans" som kom tilbake. Min inntekt økte. Jeg følte at jeg endelig var en del av noe som var større enn meg selv.

Tall fra min nye karriere

Statistikk om hennes arbeid som gatemagiker.

Hvor jeg er nå

Fra en som fant sitt kall.

"Det beste rådet jeg kan gi til andre er: følg det som får hjerte ditt til å slå raskere. Livet er for kort til å bruke på ting som ikke betyr noe for deg. Jeg er ikke rik som gatemagiker, men jeg er lykkelig. Hver dag jeg går til arbeidet mitt, det er en dag der jeg gjør noe som jeg elsker. Jeg får mennesker til å smile, jeg skaper minner, jeg gjør verden litt mer magisk. Det er verdt langt mer enn en stabil lønn."