Hva er generasjonsskifte — og hvordan fungerer det?

Generasjonsskifte: Fra forelder til barn

I Norge finnes det omkring 200 000 familiebedrifter — små og store. Snart må halvparten av disse skifte eier. Det er en prosess som kalles generasjonsskifte, og det er både en juridisk, økonomisk og følelsesmessig prosess.

Generasjonsskifte handler om at forelderen som grunnla bedriften eller har drevet den i mange år, skal gi den videre til neste generasjon — gjerne barnet sitt. Men det er ikke så enkelt som å si «her, ta bedriften» og så er det gjort. Det er planlegging, skattetrikk, familiepsykologi og jus involvert.

Her forklarer vi hva generasjonsskifte er, hvordan det fungerer, og hvorfor halvparten av bedriftene som skulle skiftet til en ny generasjon, forsvinner fra markedet helt.

Hva er generasjonsskifte?

Generasjonsskifte betyr at eierskap og ledelse av en bedrift går fra en generasjon til neste — som regel fra forelder til barn, men det kan også være fra grunnlegger til key-medarbeidere.

Det er ikke bare juridisk (du skriver på papirer), det er også økonomisk (hvor mye skal barnet betale for bedriften) og følelsesmessig (gir forelderen fra seg makten, eller sliter det psykologisk).

De fleste familiebedrifter planlegger ikke nok på forhånd. De venter til forelderen er 65 og skal pensjoneres, og først da skjønner de hvor komplisert det hele er. Derfor mislykkes så mange.

Hvordan foregår generasjonsskifte?

Det finnes tre hovedformer for generasjonsskifte: direkte overdragelse (barnet tar over og betaler med tiden), aksjesalg (barnet kjøper aksjene), eller gave (forelderen gir bedriften til barnet — eller deler av den).

Hvis barnet skal kjøpe bedriften, må man vurdere verdien. Hva er bedriften faktisk verdt? Det er ikke alltid enkelt å si. Er den verdt årlig inntekt × 3? × 5? Det avhenger av hvor stabil bedriften er, hvor mange kunder den har, og hvor raskt den vokser.

Deretter kommer skattespørsmålene. Hvis forelderen selger bedriften til barnet, må forelderen betale skatt på gevinsten. Hvis forelderen gir bedriften bort som gave, kan det også utløse gaveskat — avhengig av beløpet og hvor nærstående de er.

Tall og trender

Norske familiebedrifter som overlever til tredje generasjon: bare 13 prosent.

Hva er utfordringene?

Den største utfordringen er følelsesmessig. Forelderen som har bygget bedriften sitt hele liv, må gi fra seg kontrollen. Det er ikke greit for alle. Noen foreldre kan ikke la være å blande seg inn, og barnet føler seg ikke respektert.

En annen stor utfordring er at barnet ikke alltid ønsker å ta over. Kanskje barnet vil gjøre noe helt tredje. Kanskje har bedriften ikke tjent nok penger til å bli arvefast, og barnet kan ikke få lån til å kjøpe den.

Og så er det det juridiske: hvis forelderen har flere barn, skal alle arve? Eller bare den som tar over bedriften? Hvis bare den ene arver bedriften, hva arver de andre? Disse spørsmålene skaper ofte familiekonflikter som tar år å løse.

Hva gjør man riktig?

Vi snakket med Kristine Olsen, advokat og spesialist i familieselskaper.

"Begynn å planlegge ti år før det skal skje. Snakk med hele familien — ikke bare de som skal ta over. Få juridisk rådgiving tidlig. Og ikke la følelser og økonomi bli blandet sammen. Det er to helt separate prosesser."