Jordas geologiske tid: Fire og en halv milliarder år av forandring

Fra kaos til verden vi kjenner

Hvor gammel er Jorden? Fire og en halv milliarder år gammel — et tall som er så stort at det er nærmest umulig å forstå. For å sette det i perspektiv: menneskets eksistens på Jorden er bare de siste 0,004 prosent av planetens historie. Allikevel, i løpet av disse fire og en halv milliarder årene, har Jorden gjennomgått dramtiske transformasjoner. Fra en brennende klump av rom-støv til en planet full av liv, fra kontinenter som driftet rundt som isbiter til de stabile strukturene vi ser i dag. Denne historien er skrevet i steinen under våre føtter, i fossiler som ligger inn i bergarter, og i aktive vulkaner som fortsatt arbeider i dag.

Hadean-æren: En verden på ild

For omkring 4,54 milliarder år siden formtes Jorden. Den tidligste perioden, Hadean-æren (4,6-4,0 milliarder år siden), var bokstavelig talt helvete. Planeten var en brennende, smeltet klump av stein og jern. Temperaturen på overflaten var estimert til omkring 1200 grader celsius. Det var ingen luft til å puste, og hele planeten var en kaotisk vulkan. Meteoritter bombarderte planeten kontinuerlig. I løpet av hundrevis av millioner av år begynte jorden å avkjøles sakte. Tyngdekraften gjorde at de tyngeste elementene sank til sentrum for å danne kjernen, mens lettere steiner drev opp. Det var under denne perioden at Månen oppsto — trolig fra en gigantisk kollisjon.

Archean-æren: De første livsformene

Fra omkring 4,0 til 2,5 milliarder år siden entret Jorden Archean-æren. Selv om planeten fortsatt var varm og mange vulkaner var aktive, begynte det å bli mindre kaotisk. Det viktigste som skjedde var opprinnnelsen av livet. De eldste kjente fossiler dateres til omkring 3,7 milliarder år siden — små, enkle organismer som bakterier. Disse tidlige livsformene var anaerobiske, de trenger ikke oksygen. De levde i havet, spesielt rundt hydrotermalske kilder på havbunnen. Gradvis begynte disse mikroorganismene å fotosyntesere, og de begynte å produsere oksygen. Dette oksygenet bygget seg opp i atmosfæren, og omkring 2,4 milliarder år siden fant den store oksydasjonshendelsen sted — en av de viktigste hendelsene i jordas historie.

Phanerozoic-æren: Eksplosjon av liv

Fra omkring 541 millioner år siden til i dag har vi vært i Phanerozoic-æren — tiden for kompleksitet liv. Det begynte med en 'cambrian explosion' hvor dusinvis av nye organismegrupper oppstod. Fiske dukket opp, deretter amfibier som gikk på land, deretter reptiler, og deretter dinosaurer som dominerte planeten i omkring 165 millioner år. Kontinentene driftet rundt på en prosess som kalles plate tektonikk. Fjell ble dannet når kontinenter kolliderte. Så, omkring 66 millioner år siden, traff en gigantisk asteroide Jorden og utslettede dinosaurene. Dette åpnet porten for pattedyr til å diversifisere og ta over. Fra disse små pattedyrene oppstod mennesker for hundretusenårene siden.

Tall og trender

Jordas geologiske tidskala er organisert i perioder og epoker basert på fossile bevis og radiometri dataring. Her er hovedperiodene:

Jordas framtid og menneskets påvirkning

Når vi ser på jordas lange historie, blir det klart hvor kort tid mennesker har vært her. Men i løpet av de siste to hundreårene har vi påvirket planeten mer enn noen annen enkelt art. Klimaendringer, artsutryddelse, og endringer i hav og atmosfæren er tegn på at mennesket har blitt en geologisk kraft. Noen geologer snakker nå om Anthropocen-æren — en ny geologisk epoke som starter rundt 1950. Denne æren karakteriseres av menneskers påvirkning på planeten.

"Jordas historia er en bok skrevet i stein. Hver lag av gestein er et kapittel, og fossiler er ordene. Når vi leser denne boken, forstår vi ikke bare hvor vi kom fra — vi forstår også hvor vi kan være på vei."