Geologisk tid — jordens 4,5 milliarder år

En ufattelig liten slise av tid

Å forstå geologisk tid er å få en helt ny forståelse av vår plass i universet. Når vi sier at jorden er 4,5 milliarder år gammel, er det et tall som blir abstrakt for de fleste av oss. Til sammenligning har menneskeheten bare eksistert i rundt 300 000 år — mindre enn 0,007 prosent av jordens alder.

Hvis vi skulle strekke jordens 4,5 milliarder år inn i ett døgn, ville mennesker bare ha eksistert i de siste få sekundene før midnatt. Vår sivilisasjon — alt som skjedde fra oppfinnelsen av landbruk til i dag — ville være mindre enn et øyeblikk. Dette perspektivet gjør oss med et dypt inntrykk av naturens umåelige kraft.

Geologer forstår jordens historie ved å lese steinssjiktene og fosse som ligger nedover hverandre. Hver lag forteller en historie om hvor gamle ting som skjedde — hvor miljøet var som, hvilke dyr som levde, når vulkaner eller breer skapte dramatiske endringer.

Tall og trender

Geologisk tid er delt inn i store perioder, hver med sine egne karakteristika og levende vesener.

Jordens lange historie delt inn

Geologisk tid deles inn i flere store perioder: Hadean, Archean, Proterozoic og Phanerozoic. De tre første utgør nesten 90 prosent av jordens historie, da jorden var helt ulik det vi kjenner i dag. Hadean-tiden var når jorden var en gløende ball som sakte avkjøltes — ingen kontinenter, ingen liv, ingen oksygen.

"Når du holder en stein som er 2 milliarder år gammel, holder du noe som har overlevd utallige katastrofer, istider og endringer. Det gjør deg veldig ydmyk."

Livet kommer, utvikler seg og utslettes

I Phanerozoic-tiden, som begynte for rundt 541 millioner år siden, oppstod det først enkle havskapninger, deretter fisk, amfibier, reptiler, og til slutt både dinosaurer og pattedyr. Hver periode var karakterisert av sin egen flora og fauna — og ved slutten av hver periode oppstod storkatakalysmale hendelser som utslettet mange arter.

Dinosaurene regnet over jorden i rundt 165 millioner år før et asteroid traff jorden for 66 millioner år siden. De mennesker som senere skulle dominere planeten, var bare små og uanselige — pattedyr som gjemte seg i skjøpene. Hvis ikke asteroiden hadde truffet, ville dinosaurene kanskje fortsatt å regjere.

Mennesker og menneskeaperne oppstod først for bare rundt 6-7 millioner år siden, og vår art, Homo sapiens, oppstod for mindre enn 1 million år siden. Vi er en ung art i en ung epoke, og vi har bare vært her en brøk-delsek på jordens klokkke.

Hvordan vitenskapsmenn leser jordens historie

Geologer bruker flere metoder for å finne ut hvor gamle steiner og fossiler er. Den viktigste metoden er radiodatearaing, hvor vitenskapsmenn måler hvor mye av et radioaktivt element som er igjen i en bergtype. Siden radioaktive elementer brytes ned i en forutsigbar hastighet, kan vitenskapsmenn beregne akkurat hvor gammel en stein er.

Fossiler forteller også historien — hvis vitenskapsmenn finner fossiler av samme art i steinssjikt på ulike steder, kan de konkludere at disse sjiktene er fra samme periode. Fossiler av mennesker, dinosaurer og andre vesener gir et vindu inn i fortida og viser oss hvilke arter som levde når.

Stien er også skrevet i jordens kontinenter og fjellkjedene. Norges Kaledonske fjellkjede ble dannet da kontinenter kolliderte for omkring 400 millioner år siden. Ved å studere bergartene i disse fjellene, kan geologer lese historien om kollisjonene som skapte dem.

Hvorfor betyr geologisk tid noe?

Å forstå geologisk tid gir oss perspektiv på vår egen verden og vår rolle i den. Det minneross om at kontinenter beveger seg, at klima endrer seg, og at arten kommer og går. Mennesket som arter er veldig ungt, og vi er bare en blid episode i jordens lange historie.

Geologisk tid lærer oss også at jorden er robust men ikke uendelig. Selv om jordens liv har overlevd masseutslettinger, vulkanalitik og istidet, har disse hendelsene utslettet det meste av livet som fantes. Dagens klimaendring skjer mye raskere enn noe tidligere endring — vi er vitner til noe som er historisk i sitt tempo.

I Antropocen — perioden som skal markere menneskenes påvirkning på jorden — har vi ansvar for å forstå vår plass i den kosmiske historien og handle med det i tankene. Geologisk tid gir oss både ydmykhet og håp — ydmykhet over at vi er små, og håp om at livet er sterkt og fleksibelt.