4,5 milliarder år — slik dannet Jorden seg

En planet som lever og ånder

For de fleste mennesker er «tiden» noe som måles i dager, år, kanskje tiår. Vi planlegger karrierer og pensjonering innen tiårs perspektiv. Men når vi snakker om Jorden, må vi oppgi alle disse instinktene og begynne å tenke i tidsenheter som er så enorme at hjernen nærmest nægter å forstå dem.

Jorden er 4,543 milliarder år gammel. Mennesker — biologisk moderne mennesker — har eksistert i omkring 300 000 år. Det er 0,0000068 % av Jordenes eksistens. Vi er mikroskopisk. Og allikevel har mennesker de siste 10 000 årene gjort mer til denne planeten enn hundrevis av millioner år av geologiske prosesser.

Hvordan er det mulig? La oss dykke inn i geologisk tid og forstå skalaen.

Tall og trender

Jorden dannet seg for 4,543 milliarder år siden. Livet oppstod omkring 3,8 milliarder år siden. Dinosaurene dominerte i omkring 165 millioner år. Mennesker har vært her i omkring 300 000 år. I samme tidsrommet har CO2 i atmosfæren økt med 50 % på bare 200 år.

Fra en geologiprofesor

Tid er rockens mest mystiske eienskap.

"Når du ser på en fjellkjede, ser du ikke et fjell — du ser millioner av år av press, varme og forskyving. Geologi er tiden synliggjørt."

De store tidsepokene — fra is til blomst

Hadean era (4,5-4,0 milliarder år siden): Jorden var et helvete av magma og kollisjon. Månen ble dannet under en gigantisk kollisjon. Det var ikke liv, ikke vann, bare rå planetær dannelse.

Archean era (4,0-2,5 milliarder år siden): Vann kondenserer. De første primitive livsformer oppstår — enkeltcellede organismer i varme kilder dyp under havet.

Proterozoic era (2,5 milliarder-541 millioner år siden): Cyanobakterier begynner å produsere oksygen. Komplekse flercellede organismer dukker opp. Flere «Snowball Earth»-episoder der hele planeten dekkes av is.

Phanerozoic era (541 millioner år siden til i dag): Eksplosjonen av liv. Trilobitter, fisk, amfibier, dinosaurer, pattedyr, mennesker. Alt som vi kaller liv på land, skjer i denne siste biten av tiden.

Menneskets rolle — mikroskopisk men seismisk

For det meste av geologisk tid var Jorden en selvregulerende maskin. Vulkaner puttet ut CO2, det blandet seg i atmosfæren, og geologiske prosesser absorberte det igjen over millioner av år. Planeten opprettholdt en likevekt — ikke fordi noen ønsket det, men fordi fysikk er fysikk.

Så kom mennesker. I 200 år — ett øyeblikk — har vi pumpt hundrevis av milliarder tonn fossilt karbon tilbake til atmosfæren. Vi har endret kjemien av havet. Vi har gjort mer til denne planeten på to århundrer enn de siste ti millioner årene kombinert.

Det er ikke fordi mennesker er onde. Det er fordi vi mennesker er, for første gang, en geologisk kraft. Vi er på samme nivå som vulkaner og asteroideffekter når det kommer til påvirkning på Jorden. Geologer kaller det nå «Anthropocene» — menneskets tidsalder.

Hva skjer i de neste millionene av år?

Om en million år — en relativt kort periode i geologisk skala — vil mennesker antageligvis enten ha løst klimaproblemene våre, eller verden vil se svært annerledes ut. Hvis vi ikke gjør noe, kan temperaturene bli så høye at store deler av verden blir ubeboelig.

Men fra Jordens perspektiv? Den vil gå videre. Om 5 milliarder år vil Solen ekspandere og gjøre Jorden til askepulver. Før det vil kontinenter ha flyttet seg igjen, nye fjellkjeder vil ha dannet seg og livet — hvis det fortsatt finnes her — vil ha evoluert til ting vi ikke kan forestille oss.

Vi mennesker er ikke «for få» eller «for mye». Vi er akkurat hvor vi skal være — små nok til at Jorden vil overleve oss hvis vi forsvinner, men store nok til at vi kan påvirke den betydelig mens vi er her.