Geologisk tid: Slik forstår du jordens 4,5 milliarder år

Når «tid» blir galaksial

Mennesker er dårlige på å forstå geologisk tid. Vi tenker i sekunder, dager, år, generasjoner. Vi kan kanskje forstå tusen år om vi anstrenger oss. Men milliarder? Det bryter hjerner. Allikevel er geologisk tid nøkkelen til å forstå hvordan jorden er, hvordan livet oppsto, og hva som kommer. Dinosaurer styrte jorden i 160 millioner år — en lengde som er 500 ganger så lang som mennesket har vært her. Og dinosaurene er egentlig bare en liten episode i jordhistorien.

Den eneste måten å tenke på geologisk tid er å tegne det ned, å lage visualiseringer, og å finne analogier. Hvis jordens hele eksistens var et år, ville mennesket vært her i mindre enn to minutter på New Years Eve. Dinosaurene ville vært her fra slutten av november til cirka 20. desember. De første fiskene skulle vært her i mars. Alt før det — de første prokaryotene, de første eukaryotene — ville vært de mørke månedene av året.

Jordens geologiske tidskalender

Geologi deles inn i era, perioder og epoker. Det største er era. De fire store er: Hadean (4,6-4,0 milliarder år siden), Archean (4,0-2,5 mrd siden), Proterozoic (2,5 mrd-541 mill siden), og Phanerozoic (541 mill år siden til nå). Hadean var en helvetes-periode hvor jorden bare dannet seg, massive asteroider slo ned, og det var ingen liv. Archean var da de første mikrober oppsto. Proterozoic var hvor alt var mikroskopisk, helt til nærslutten.

Phanerozoic — den perioden vi lever i nå — strekker seg bare 541 millioner år, men dette var hvor «interessant» liv oppsto. Fisk, amfibier, reptiler, dinosaurer, pattedyr, mennesker — alt skjedde i denne siste 12% av jordhistorien. Innen Phanerozoic deles det inn i perioder som Cambrian, Ordovician, Silurian, Devonian osv. — hvert 50-90 millioner år langt. Det er ganske dårlig: mennesker skal kjenne navn på perioder som er tusen ganger så lange som vår hele sivilisasjon.

Dinosaurene — en dominerende episode

Dinosaurer hadde sitt første opptreden omkring 230 millioner år siden, helt på slutten av Triassic-perioden. De dominerte helt fra omkring 220 millioner år siden til de ble utslettet for 66 millioner år siden. Det er 154 millioner år av dominans — en tid som er ufattelig lang. Men fra jordens perspektiv er det ikke så veldig lenge. Dinosaurer var ikke «klumme». De var effektive, intelligente dyrf som manglet bare ikke så mye som mennesker gjør. T-rex hadde større hjerne enn mennesker i forhold til kroppsstørrelse.

Mennesker oppsto først omkring 300 000 år siden — igjen, veldig sent i geologisk tid. Vi har vært her i 0,00007% av jordens historie. Vi har bygget sivilisasjon i bare 5000-10 000 år — 0,0002% av jordens historia. Og likevel endrer vi planeten raskt nok til at geologer allerede har navn på en ny epoke: Antropocen, hvor mennesker er den dominante geologiske kraft.

Tall og trender

Jordens geologiske tid er delt inn i enheter som er vanskelig å forholde seg til. Cambrian-eksplosjonen, da de fleste store dyretyper oppsto, skjedde i løpet av kanskje 20-40 millioner år. Menneskeheten på 300 000 år er en øyelikk i denne tidslinjen. Hvis du lærer en ny ting hver sekund fra du blir født til du dør, ville du fortsatt vite mindre om jordens historie enn en stein vet om sin egen eksistens.

Lag på lag — hvordan vi vet hva som skjedde

«Geologi handler stort sett om å vite hva som skjedde og i hvilken rekkefølge,» sier geolog Dr. Halvard Myklebust. «Detaljer er vanskelig. Men lagene av berg forteller historien hvis du kan lese dem.» Et lag av sand fra for 100 millioner år siden er fortsatt sand, bare hardnet til sandstein. Hvis det er fossiler i det, vet du at det var en strand eller en elv. Hvis det er aske fra en vulkan, vet du at det var en vulkanutbrudd. Ved å sammenligne lag fra alle over verden, kan geologer rekonstruere hva som var hvor, når og hvorfor.

"Geologi handler stort sett om å vite hva som skjedde og i hvilken rekkefølge. Lagene av berg forteller historien hvis du kan lese dem."

Hvorfor geologisk tid betyr noe

Å forstå geologisk tid er å forstå hvor mennesker egentlig passer inn i større bilde. Vi tenker vi er så viktige — og vi endrer planeten, det er sant. Men fra erdatum perspektiv er mennesket et blip. I løpet av kort tid har vi gjort større endringer på planet enn mange naturlige prosesser, men det ville ta jorden bare noen få millioner år for å «komme over» oss hvis vi forsvant.

Samtidig er geologisk tid også humbling og inspirerende. Det forteller oss at ting endres gradvis og kontinuerlig over uhyre lange tidsperioder. Om mennesket utslukker seg selv, eller hvis vi blir så intelligente at vi designer vår egen evolusjon, ville jorden fortsette. Liv ville fortsette. Nye arter ville oppstå. Geologisk tid gir perspektiv — både på vår insignifikans og på vår merkelige kraft til å påvirke alt rundt oss.