Handelskrig og leveringskjeder påvirker deg

Verden er delt – og det påvirker din bedrift

Den geopolitiske tilstanden har aldri vært mer fragmentert siden den kalde krigen. USA, Europa, Kina, Russland og andre stormakter følger hver sine strategier, og handelskrigene har blitt en normal del av tilværelsen. For norske bedrifter som driver internasjonal handel, betyr dette både risiko og mulighet.

I de siste tre årene har vi sett US-tariff på kinesiske varer, EU-sanksjonering av Russland, Japan-Korea-spenninger rundt halvledere, og kaos i Rødehavet som forstyrrer handelsruter. For noen bedrifter har dette knust forretningsmodellen. For andre har det åpnet nye dører.

Russland-sanksjonene: Bedrifters største problem

Norge er ikke under sanksjoner, men norske bedrifter som selger til Russland eller kjøper fra Russland, sitter fast. EU og USA har implementert omfattende sanksjonering på eksport av teknologi, komponenter og industrileveranser til Russland. For bedrifter som leverte til det russiske markedet, har dette vært katastrofalt.

Mange norske bedrifter måtte omrokkere hele forretningsmodellen eller ta enorme tap. Samtidig har det åpnet muligheter for bedrifter som selger alternative løsninger – for eksempel norske bedrifter som leverer til land som fungerer som mellomledere. Russland-situasjonen gjenstår som den største geopolitiske påvirkningen på norsk handel.

Kina-strategien: Reshoring og diversifisering

USA og EU har begge tatt svært restriktiv holdning til avhengighet av Kina. Dette har ført til at mange bedrifter begynner å flytte produksjon ut av Kina. Noen går til Vietnam, Thailand, Filippinene og Indonesia. Andre 'reshorer' produksjonen tilbake til Europa eller Nord-Amerika. For norske bedrifter betyr dette både muligheter (vi kan bli leverandør av komponenter i reshored industri) og utfordringer (prisene stiger når produksjon blir dyrer).

Den langsiktige trenden er klar: verden blir mindre integrert, ikke mer. Bedrifter søker 'friend-shoring' – de kjøper fra vennerland, ikke fra fiender. Dette favoriserer europeiske og amerikanske leverandører på bekostning av asiatiske. For norsk industri er dette en mulighet.

Tall og trender

Ifølge en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå har 34 prosent av norske eksportbedrifter opplevd forstyrrelser i sine leveringskjeder i 2023-2024 på grunn av geopolitisk spenning. 28 prosent har økt prisene på grunn av disse forstyrrelsene. Kostnadene ved å diversifisiere leverandørkjeder anslås til å være rundt 5-10 prosent av salgsprisen. Imidlertid har bedrifter som gjort dette rapportert redusert risiko.

Slik tilpasser bedrifter seg

Smarte bedrifter gjør tre ting: (1) De diversifiserer leverandørene sine – de blir ikke helt avhengige av ett land eller region. (2) De bygger strategiske lagre – ikke så mye at det er dyrt, men nok til å tåle kortsiktige forstyrrelser. (3) De monitorerer geopolitikk aktivt – de har folk som følger med på politiske beslutninger som kan påvirke dem.

"Geopolitikk er ikke lenger noe som berører bare store stater – det berører hver bedrift som handler globalt. Vi må behandle det som en ordinær forretningsrisiko, som valutarisiko eller renteendringer."

Hva kommer videre?

Analyser tyder på at fragmenteringen vil fortsette. Verden vil ikke gå tilbake til 1990-tallet når handel var fri og enkel. I stedet ser vi tre handelsblokkier dannes: USA + allierte, EU + allierte, og Kina + allierte. Bedrifter må velge side – eller bli meget gode på å håndtere flere regelverksverk.

For privatpersoner som jobber i handel, eksport eller internasjonal logistikk, betyr dette jobbsikkerhet og økte krav. Din kompetanse vil bli mer verdifull. For konsumenter betyr det kanskje litt høyere priser, men også sterkere lokale industrier.