Frivillig gjeldsordning: steg for steg

Hva er en gjeldsordning?

En gjeldsordning er en avtale — frivillig eller tvungen — der kreditorene aksepterer at du betaler en redusert del av gjelden din over en bestemt periode, normalt fem år. Etter at perioden er gjennomført, slettes resterende gjeld. Gjeldsordning er regulert av gjeldsordningsloven av 1992.

En gjeldsordning er beregnet for personer med alvorlige og varige betalingsproblemer — ikke for dem som midlertidig har stramme økonomi. Loven krever at du er ute av stand til å betjene gjelden din innen rimelig tid, og at situasjonen ikke skyldes uforsvarlig adferd de siste to år (som spekulasjonsgjeld eller sløseri).

Frivillig vs. tvungen gjeldsordning

Det finnes to veier til gjeldsordning: frivillig og tvungen. Frivillig gjeldsordning er det første steget — en forhandlingsbasert avtale mellom deg og dine kreditorer. Du (gjerne med hjelp fra NAV-gjeldsveileder) kontakter alle kreditorer og foreslår en betalingsplan der du betaler en andel av gjelden over fem år.

For at en frivillig ordning skal fungere, må alle kreditorer si ja. Dersom én enkelt kreditor nekter, stopper prosessen. Da er alternativet å søke om tvungen gjeldsordning via Namsmannen. Namsmannen vurderer om du oppfyller vilkårene i gjeldsordningsloven og kan påtvinge en ordning som binder alle kreditorer — selv de som sa nei til frivillig forhandling.

I praksis anbefales det å alltid prøve den frivillige veien først. Den er raskere, billigere og mindre byråkratisk enn den tvungne prosessen.

NAV-gjeldsveileder: gratis profesjonell hjelp

Alle kommuner er lovpålagt å tilby gratis gjeldsrådgivning gjennom NAV. En gjeldsveileder hjelper deg med å kartlegge din totale gjeldssituasjon, identifisere alle kreditorer, utarbeide et realistisk budsjett og levepenger, og utforme og sende forslag til frivillig gjeldsordning til kreditorene.

NAV-gjeldsveiledere har kompetanse på gjeldsordningsloven og vet hvilke krav som stilles. Å bruke en gjeldsveileder øker sjansen for at kreditorene godtar forslaget — fordi det er profesjonelt utarbeidet og realistisk. Ta kontakt med NAV-kontoret i kommunen din og be om time hos gjeldsveileder.

Alternativt kan du bruke Gjeldshjelp.no, en gratis digital tjeneste fra Husbanken der du kan lage oversikt og betalingsplan. For mer komplekse saker anbefales personlig veiledning hos NAV.

Betalingsplanen: slik er den bygget opp

I en gjeldsordning fastsettes det hva du har råd til å betale — dine "disponible midler" etter at nødvendige levekostnader er dekket. Levekostnader beregnes etter SIFO-satser (Statens institutt for forbruksforskning) som fastsetter standardbeløp for mat, klær, helse, kommunikasjon og andre nødvendigheter.

Det du har disponibelt utover levekostnader, fordeles forholdsmessig blant kreditorene. Etter fem år slettes restgjelden. Ordningen innebærer at du i perioden ikke kan ta opp ny gjeld, ikke kan foreta større disposisjoner uten kreditorenes samtykke, og at du plikter å informere om inntektsøkninger.

Dersom inntekten din øker under ordningen, kan det hende at betalingsbeløpet justeres opp. Tilsvarende kan du søke om endring dersom inntekten faller vesentlig.

• Levekostnader beregnes etter SIFO-standardsatser
• Disponible midler fordeles forholdsmessig til kreditorer
• Ordningen varer normalt 5 år
• Ny gjeld er ikke tillatt i perioden
• Restgjeld slettes etter endt ordning

Konsekvenser for kredittvurdering

En gjeldsordning vil gi betalingsanmerkninger i kredittregistrene. Så lenge ordningen pågår, vil du normalt ikke kunne oppnå lån, kredittkort eller leie bolig via den ordinære markedet. Dette er en av de viktigste konsekvensene du bør vurdere nøye.

Etter at gjeldsordningen er avsluttet og gjelden slettet, starter en gradvis rehabilitering av kredittverdigheten. Betalingsanmerkningene fjernes (som ved vanlig betalt gjeld), og du kan begynne å bygge opp en ny kreditthistorikk. Mange opplever at de etter noen år etter ordningens slutt igjen kan ta opp mindre lån.

Gjeldsordninger er også offentlig tilgjengelig i Brønnøysundregistrene (Løsøreregisteret) mens de løper. Det betyr at arbeidsgivere og utleiere kan finne informasjonen ved en kredittsjekk.

Hvem kan søke om gjeldsordning?

For å søke om gjeldsordning via Namsmannen, må du oppfylle følgende vilkår: Du må ha fast bosted i Norge, du må være ute av stand til å betjene gjelden din innen rimelig tid, gjeldssituasjonen din må ikke skyldes uforsvarlig adferd (som gambling eller svindel) de siste to år, og du kan ikke søke om ny gjeldsordning innen 10 år etter at en tidligere ordning ble avsluttet.

Næringsdrivende med gjeld fra næringsvirksomhet er i utgangspunktet ikke omfattet av gjeldsordningsloven og må bruke andre veier (som akkord eller konkurs). Er du enkeltpersonforetak med blandet privat- og næringsgjeld, bør du rådføre deg med en advokat.

Alternativer til gjeldsordning

Gjeldsordning er ikke alltid nødvendig. Dersom gjelden er håndterbar med litt hjelp, kan frivillig betalingsplan med kreditorene, refinansiering, eller gjeldsrådgivning hos NAV løse situasjonen uten å gå veien om formell gjeldsordning.

Dersom du er i en midlertidig krise — permittert, sykmeldt eller nylig skilt — kan du be kreditorene om betalingsutsettelse. De fleste kreditorer foretrekker en midlertidig pause fremfor å sende saken til inkasso. Ta alltid initiativet selv, jo tidligere jo bedre.