Gjeldsordning: Slik fungerer det og hvem kan søke

Gjeldsordning: En ny sjanse for dem med ubetalbar gjeld

Gjeldsordningsloven av 1992 gir privatpersoner med ubetalbar gjeld en mulighet til å starte på nytt. Ordningen er ment som en siste utvei for dem som har forsøkt alt annet og likevel sitter fast i en gjeldsspiral de ikke kan komme ut av på egenhånd. En innvilget gjeldsordning betyr fem år med stram økonomi — etterfulgt av at residen av gjelden slettes.

Omtrent 2 000 til 3 000 gjeldsordninger innvilges i Norge hvert år. Bak hvert tall er det et menneske som har gjennom gjerne mange år av mislykkede forsøk på å håndtere gjelden, og som nå søker en juridisk løsning. Gjeldsordning er ikke en enkel vei ut — det krever samarbeid, åpenhet og evnen til å leve på et minimum i fem år.

Hvem kan søke om gjeldsordning?

For å søke om gjeldsordning må du oppfylle flere vilkår. Du må være bosatt i Norge og være insolvent — det vil si at du ikke er i stand til å betale gjelden din og dette ikke er en midlertidig situasjon. Du må ha forsøkt å komme til frivillig avtale med kreditorene dine (frivillig gjeldsordning) og mislyktes. Du må være samarbeidsvillig og åpen om din økonomi.

Gjeldsordning er ikke tilgjengelig for alle. Søknaden vil bli avvist dersom gjelden primært skyldes straffbare handlinger, dersom du har handlet svikaktig overfor kreditorer, dersom du nylig har opprettet gjeld som du ikke hadde mulighet til å betjene, eller dersom du har etablert gjeld de siste to år uten rimelig utsikt til å betjene den. Det er namsmannen som vurderer om vilkårene er oppfylt.

Prosessen: Fra søknad til innvilget ordning

Det første steget er å forsøke frivillig gjeldsordning — forhandlinger direkte med kreditorene, gjerne med bistand fra kommunal gjeldsrådgiver. Dersom frivillig ordning ikke lykkes, kan du søke om tvungen gjeldsordning via namsmannen (som nå er en del av politiet og lensmannskontorene). Søknaden leveres til namsmannen i din region.

Namsmannen vil undersøke din økonomi, innkalle til møte med kreditorer og forsøke å etablere en frivillig ordning på nytt. Dersom dette ikke lykkes, sender namsmannen saken til tingretten, som avgjør om gjeldsordning skal innvilges. Retten fastsetter betalingsplanen — normalt fem år der du betaler det du kan, og resten av gjelden slettes ved planens utløp.

"Gjeldsordning er ikke en enkel vei ut av gjelden — det er fem år med svært stram økonomi. Men for dem som lykkes er det starten på et nytt liv uten den ubetalbare byrden av gammel gjeld."

Betalingsplanen: Fem år med livsopphold

Under gjeldsordningen fastsetter tingretten et livsoppholdsnivå som du og din husstand har rett til å leve på. Alt utover dette skal betales til kreditorene i løpet av femårsperioden. Livsoppholdsnivået dekker nødvendige utgifter som mat, klær, bolig og transport — men lite annet. Det er et krevende regime som krever disiplin og planlegging.

Under gjeldsordningen kan du ikke ta opp ny gjeld uten rettens tillatelse. Du plikter å informere om alle inntektsendringer. Dersom du bryter vilkårene — for eksempel skjuler inntekter eller tar opp ulovlig gjeld — kan gjeldsordningen oppheves og du mister alle fordelene. Etter fem år, dersom du har overholdt planen, slettes all gjenværende gjeld som er inkludert i ordningen.

Hva slettes og hva gjelder fortsatt?

Ikke all gjeld slettes ved en gjeldsordning. Underholdsbidrag (barnebidrag og ektefellebidrag), bøter og erstatningskrav fra straffbare handlinger inngår normalt ikke og fortsetter å løpe etter ordningens utløp. Skatter og avgifter kan inkluderes, men kommunen og staten har særlig prioritet.

Det er kreditorenes rekkefølge som avgjør hvem som får mest. Prioriterte kreditorer (for eksempel pantehavere) får dekket sine krav fra pant, og den resterende betalingsevnen fordeles mellom de usikrede kreditorene. I mange tilfeller betyr dette at usikrede kreditorer — typisk forbrukslånsselskaper og kredittkortselskaper — mottar svært lite, og resten slettes.

Gjeldsordning i tall

Gjeldsordningsordningen er relativt lite brukt, men er et viktig siste sikkerhetsnett i norsk gjeldspolitikk.

Gratis gjeldsrådgivning: Bruk hjelpen som finnes

Det er ikke nødvendig — og heller ikke anbefalt — å gå igjennom en gjeldsordning uten faglig bistand. Alle kommuner er lovpålagt å tilby gratis gjeldsrådgivning. Ta kontakt med NAV eller kommunens sosialkontor. Rådgiveren kan hjelpe deg å kartlegge gjelden, forhandle med kreditorer og vurdere om gjeldsordning er riktig vei for deg.

I tillegg tilbyr organisasjoner som Finans Norge og Norges Bank informasjons- og veiledningsmateriell på nett. Gjeldsregisteret (gjeldsregisteret.no) gir deg oversikt over all usikret gjeld registrert på deg. Et realistisk og ærlig budsjett er det aller første skrittet — og det kan en gjeldsrådgiver hjelpe deg med gratis. Å søke hjelp tidlig øker sjansen for å løse situasjonen uten å gå hele veien til tvungen gjeldsordning.