Slik er det å jobbe mot gjengkriminalitet

Frontlinjen i kampen mot gjengvold

Klokken 22.30 på en fredagskveld i Oslo-øst. Patruljebilene roterer gjennom bydelene hvor organisert gjengkriminalitet har preget hverdagen i årevis. Politibetjentene vet at kriminaliteten ikke stopper fordi kvelden faller på – faktisk er natten når mye av det verste skjer.

For politiinspektør Tom Eriksen og hans kollegaer handler det daglige arbeidet om å være synlige, tilgjengelige og alltid forberedt. De møter mennesker som lever under konstant frykt for vold, og de kjemper mot en motstandar som ofte har uendelige ressurser og ingen samvittighet.

"Det finnes ingen dag hvor jeg ikke tenker på sikkerheten til ungdommene i disse bydelene," sier Eriksen. "Vi vet at mange av gjengelemmene aldri ville ha valgt denne veien hvis de hadde hatt andre alternativer."

Tall og trender

Gjengkriminaliteten i Norge har eskalert betydelig de siste årene. I 2023 var det 19 drap relatert til gjengkonflikter, og tallet holder seg høyt i 2024. Oslo politidistrikt etterforskede over 4.200 saker relatert til organisert kriminalitet bare i fjor. Økingen i skytevåpen og sprengstoff gjør arbeidet mer risikofylt for både politiet og sivilbefolkningen.

Hverdagen som gjengetterforsker

Arbeidet som gjengetterforsker innebærer meget mer enn det politiserier viser. Det handler om tålmodighet, kunnskapsinnsamling og lang, kjedelig etterforsking som kan ta måneder eller år. Tom Eriksen og teamet hans bruker dagene på å snakke med kilder, analysere informasjon og bygge saker som skal stå seg i retten.

"Det finnes ingen dag hvor jeg ikke tenker på sikkerheten til ungdommene i disse bydelene. Vi vet at mange av gjengelemmene aldri ville ha valgt denne veien hvis de hadde hatt andre alternativer."

Gengenes evne til å rekruttere

En av de største utfordringene er hvordan gjengene kontinuerlig rekrutterer unge mennesker fra utsatte områder. Gjengledere tilbyr penger, status og beskyttelse – noe som er vanskelig for en 15-åring fra dårlig økonomi å si nei til.

"Vi arbeider tett med skoler, fritidstiltak og sosiale tjenester for å gi ungdommene alternativer," forklarer Eriksen. "Men hvis familien sliter økonomisk og vennegruppen er i gjengen, er det virkelig vanskelig å komme ut av det miljøet."

Politiet ønsker ikke å behandle ungdommer som kriminelle, men som offer for deres situasjon. Allikevel er det en grense når volden eskalerer og mennesker dør.

Håp og forandring

Til tross for utfordringene tror Eriksen på forandring. Politiet jobber sammen med frivillige organisasjoner, kristen- og muslimske ledere, og lokale samfunn for å skape alternativer.

"Det finnes gutter som har valgt å komme ut av gjengmiljøet. De forteller at de trengte noen som trodde på dem når de selv ikke trodde på seg selv," sier han.

Politiet alene kan ikke løse gjengkriminaliteten – det kreves innsats fra hele samfunnet. Men de som står på frontlinjen daglig, gjør sitt beste for å gi ungdommene håp om en annen vei.