Vi testet gletsjerktur på Island: En tritt på jordens evige is

En opplevelse på vei mot å bli umulig

Jeg sto på Vatnajökull en neblote morgen i september 2025, og det første som slo meg var ikke størrelsen – hvor gigantisk breutsikten er – men tanken: «Dette eksisterer kanskje ikke når mitt barn blir mitt aldersgruppe.»

Vatnajökull er Europas største isbrevann – navnet betyr «vannets brekas». Det er et enormt område på omkring 8.000 kvadratkilometer. Under isen ligger vulkaner, som betyr at noen av de varme sjaktene du ser, kommer fra jordvarmegravende varme.

En gletsjerktur i Island er ikke bare en turistopplevelse – det er paleontologi i det nåværende, hvis du forstår hva du ser.

Tall og trender

Island opplever raskt temperaturøkninger. Gletsjerkurer er blitt en av Islands mest populære aktiviteter, fordi mennesker lærer at de ikke vil vare lenge.

Slik føles det å stå på en bre

Vi møtte guiden vår klokka ni om morgenen ved Skaftafell-senteret. Etter instruksjon om kramponer, isøks og sikkerhetsutstyr, gikk vi opp til breens kant. Allerede under oppgangen merket jeg anstrengelsen – høy steilitet.

Så snart vi nådde breisen, skjøt det meg at vi bokstavelig talt gikk på vannets faste form – og at det var en betinget tilstand. Breisen var blåish-hvit, med krakelerte linjer som viser hvor pressing har knust strukturen.

Underlaget var ikke helt jevnt – små bølger av is, spalter hvor vann renner, og steder med lysefulle blå hulrom som viste isens indre struktur.

Møtet med isens verden

Temperaturen var rundt frysepunktet. Det som slo meg var taushetene – stillhet på en måte som er sjelden i urbane landskaper. Bare vindene som sislet og lydene fra underover når elvebredene flöt under isen.

Fargene var surrealistiske. Himmelen grå, snøen hvit, og isen dyp blå – som om isen hadde absorbert all himmelens blåhet. Den dype blåheten kommer av hvordan isen absorber rød lysbølgelengde.

Vi var så høyt oppe – omkring 1.500 meter – at luften var tynnere. Utsikten strakk seg til omgivne fjellene som stank opp fra isbrevnenen som øyer.

Realiteten av å være vitne til klimaendring

Guiden vår, som het Sævar, hadde arbeidet med gletsjerkurer i 20 år. Han viste bilder fra en bredekstensjon tatt for ti år siden – breisen strakk seg minst 500 meter lenger ut. «Jeg vet ikke hvor lenge jeg kan fortsette,» sa han.

Han kunne vise hvor vannet renner under isen raskere hver sommer, hvor spalter blir dypere, hvor småbreene for fem år siden nå er forsvunnet helt.

For meg som turist var det en merkelig følelse av privilegium blandet med melankoli. Jeg fikk oppleve noe som kommende generasjoner kanskje ikke kan.

Er det verdt pengene – og det emotionelle

En gletsjerktur koster rundt 250–280 norske kroner per person og tar omkring 4–5 timer. Det er en betydelig investering, men jeg sier ja – det er verdt det. Du får en opplevelse som er fysisk utfordrende og visuelt overveldende.

Men det er en opplevelse som bærer med seg sorgen over naturens endringer. Du er ikke bare på ekspedisjon – du er vitne til noe som forsvinner. Noen finner det inspirerende, andre demoraliserende.

Hvis du har muligheten, anbefaler jeg denne turen høyt. Men visst at dette er en opplevelse med begrenset varighet – go nå eller aldri.