Gokart og rallycross for hele familien: Er det verdt pengene?

Vi snurret i veggene — og lo hele veien hjem

Første gang vi slengte en gokart inn i et sving og kjente bakhjulene slippe tak, var det som om noe klikket på plass. Ikke bare for barna, som hviste og skrek i kor fra tilskuerpodiet, men for oss voksne også. Det er noe genuint befriende ved å sitte noen centimeter fra asfalten, med en motor som brøler like bak nakken og en kurve som nærmer seg i altfor høy fart. Motorsport har lenge hatt en aura av eksklusivitet og dyrt utstyr rundt seg, noe som har holdt mange barnefamilier på armlengdes avstand. Men den sannheten holder ikke lenger.

Vi i redaksjonen bestemte oss for å gjøre det ordentlig: Vi besøkte fem forskjellige motorsportanlegg langs norskekysten og innlandet over tre helger, og prøvde alt fra elektriske barnegokartar til fullblods rallycross-kjøring med ekte instruktører. Med en testfamilie på to voksne og tre barn i alderen 7, 11 og 14 år, fikk vi testet spekteret fra nybegynnersoner til mer avanserte opplegg. Resultatet var en rekke opplevelser som overgikk forventningene våre betraktelig — og noen overraskende funn om hva som faktisk fungerer for familier med ulike behov og aldre.

Det er viktig å understreke fra starten at rallycross og gokart er to ganske forskjellige opplevelser, selv om de deler mange av de samme gledene. Gokart er gjerne det folk flest forbinder med motorsport for alle: tilgjengelig, trygt og overraskende teknisk krevende når man begynner å pushe grensene sine. Rallycross, derimot, handler om biler på en kombinert asfalt- og grusbane, med voldsomme startsekvenser og spektakulære sideglidninger som publikum elsker. Begge formene har noe genuint tiltalende ved seg — og begge kan absolutt tilpasses barnefamilier som ønsker noe litt utenom det vanlige.

Hva er egentlig gokart og rallycross — og hva skiller dem?

Gokart er en motorsportform som går tilbake til slutten av 1950-tallet, da amerikaneren Art Ingels konstruerte den første enkle karten av rørramme, liten motor og fire hjul i garasjen sin i California. Fra disse spartanske begynnelsene har gokart vokst til å bli en av verdens mest utbredte motorsportformer, med millioner av aktive utøvere globalt og en svært sterk underskogsfunksjon som rekrutteringsbase for profesjonell motorsport. I Norge finnes det gokartskoler, innendørs hobbysentre og utendørs baner i de fleste større byer og tettsteder. Det unike med gokart er den lave terskelen: man trenger ingen bil, ingen spesiell opplæring og ingen kostbar lisens for å komme i gang med hobbyformen.

Rallycross er litt annerledes i sin natur og filosofi. Det er en disiplin der modifiserte biler — alt fra standard gatebiler til skreddersydde racingmaskiner — konkurrerer på baner som kombinerer asfalt og grus, gjerne med dramatiske hopp, tett feltsammensetting og maksimal dramatikk gjennom hele heatet. Sporten er svært populær i Skandinavia, med Norge konsistent rangert blant verdens sterkeste nasjoner både på utøversiden og publikumssiden. I en familiekontekst snakker vi gjerne om tre innganger til rallycross: å se på profesjonelle løp som tilskuer, å kjøre korte instruksjonssesjoner som amatør, eller å delta på familiedager arrangert av lokale motorsportklubber.

Det er verdt å merke seg at grensene mellom disse to sporene er blitt mer flytende de siste årene, til glede for barnefamilier som vil ha mest mulig ut av en enkelt dag. Mange anlegg tilbyr nå kombinasjonspakker der man kan kjøre gokart og etterpå få en smakebit av rallycross-kjøring i en ekte bil med instruktør ved siden av. Rallycross-miljøet i Norge har tradisjonelt vært åpent og imøtekommende, og mange klubber arrangerer egne «familiedager» der terskelen er lav og velkomsten høy. Det er en folkesport i ordets beste forstand — og den er i vekst.

Norsk motorsport: En folkesport med dype og stolte røtter

Motorsport i Norge har en lengre og rikere historie enn mange er klar over, og den er tett sammenvevd med den generelle biliseringen av det norske samfunnet. Allerede på 1920-tallet ble det arrangert billøp på veibanene rundt Oslo, og etter andre verdenskrig blomstret aktiviteten i takt med at bilen ble allemannseie og velstandsveksten ga folk råd til mer enn ren transport. Rally fikk særlig stor popularitet fra 1960-tallet og fremover, med norske kjørere som markerte seg stadig sterkere på den internasjonale scenen. Petter Solberg, Mads Østberg og Henning Solberg er bare noen av navnene som har gitt norsk motorsport global anerkjennelse — og inspirert generasjoner av norske barn til å drømme om ratt og hastighet.

Men det er ikke bare på toppnivå at norsk motorsport har trivet og gitt resultater. Den brede folkesporttradisjonen har alltid vært grunnfjellet som elitesporten hviler på, med hundrevis av lokale gokartklubber, rallycrossklubber og trimrundeklubber spredt over hele landet fra Kirkenes til Farsund. Norges Bilsportforbund (NBF) er i dag et av de større særforbundene innen norsk idrett, med over 25 000 registrerte aktive utøvere og et nettverk av godkjente baner som dekker alle landets regioner. For mange norske familier har bilsport vært en integrert del av fritidskulturen i generasjoner, der barn har blitt med til banen lørdag morgen og funnet seg selv bak rattet noen år senere.

Det interessante er at denne lange tradisjonen nå er i ferd med å forynge seg med frisk blod fra uventede kanter. En ny generasjon motorsportentusiaster — mange av dem introdusert til sporten gjennom e-sport og simulatorer som Gran Turismo og Assetto Corsa — finner veien til de virkelige banene og oppdager at den digitale og den analoge opplevelsen utfyller hverandre på fascinerende vis. Anlegg over hele landet melder om rekordpågang, særlig i aldersgruppen 12–18 år, og mange forteller at første gang de kjørte ordentlig kart, var de allerede fortrolige med sporlinjer og bremseteknikk fra hundrevis av timer i simulator. Dette gir håp for sportens fremtid og gjør det ekstra relevant å se på hva familier faktisk kan forvente seg når de tar steget ut på en ekte bane for første gang.

Tall og trender: Motorsport i norske familier

Motorsport i Norge er langt fra en nisjesport forbeholdt en liten krets av dedikerte entusiaster. Norges Bilsportforbund opererer med over 25 000 registrerte aktive utøvere, og det er anslått at antall uregistrerte hobbyister som kjører på leide gokartar og deltar på familiearrangementer er minst like stort. Det er særlig blant yngre aldersgrupper veksten skjer: andelen utøvere under 18 år er nå oppe i nesten fire av ti registrerte, og familiebillettene på motorsportanlegg over hele landet har vokst eksplosivt de siste to-tre år. Tallene forteller en tydelig og oppløftende historie om en sport i sterk vekst — og en sport som i stadig større grad treffer hele familier, ikke bare enkeltpersoner.

Vi testet det: Fra Østfold til Telemark og Vestlandet

For denne artikkelen besøkte vi fem anlegg spredt geografisk: Rudskogen Motorsenter i Østfold, Grenland Motorsportpark i Telemark, Askøy Gokartbane utenfor Bergen, Ringerike Motorsportpark i Viken og et innendørs elektriskkart-senter i Oslo sentrum. Hvert anlegg ble vurdert etter kriterier som er viktige for barnefamilier med varierende alder og erfaring: sikkerhetstiltak, alderstilpasning, prisnivå, fasiliteter som toaletter og serveringssted, tilskuerforhold, og naturligvis den rent motorsportlige opplevelseskvaliteten.

La oss starte med Rudskogen, som gjerne anses som Norges fremste og mest komplette motorsportanlegg. Banen er lang, variert og teknisk krevende — til og med i gokart oppleves den som en reell utfordring. Vi startet med en grundig introduksjonsøkt for 11-åringen, som fikk en gjennomgang av kjøreteknikk og banelinjer av en erfaren instruktør med pedagogisk sans. Det tok ikke mange rundene før han var i rute og begynte å utfordre seg selv på bremsepunktene og eksperimentere med gassbruk ut av svingene. For 14-åringen ble det full gass på 200cc-kart for tenåringer — en opplevelse han kategorisk beskrev som «det beste jeg noen gang har gjort». Tilskuerforholdene var glimrende, med oversiktlig sikt til mesteparten av den varierte banen.

Grenland Motorsportpark overrasket oss kanskje mest av alle de fem anleggene vi besøkte. Anlegget er ikke det mest kjente på Sørlandet eller Østlandet, men det er tydelig bygget og drevet med familier i tankene fremfor prestisjekjørere. Her fantes det egne barnegokartar for 6-åringer og oppover, hyppige rallycross-demonstrasjoner med lokale entusiaster som gjerne svarte på spørsmål, og et imponerende mattilbud med varm, rimelig mat og god sitteplass under tak. Stemningen var uformell og inkluderende uten den konkurransepregede alvorligheten man noen ganger kan oppleve på mer «seriøse» anlegg. For testfamilien vår var dette overraskende det anlegget der syvåringen hadde det aller best og lengst.

Det innendørs anlegget i Oslo sentrum representerte en helt annen filosofi og ett annet publikum. Elektriske gokartar med automatgir, kunstig underlag, konstant musikk og en atmosfære som lå nærmere bowlinghallen enn motorsportarenaen. Det er en fin introduksjon for de aller minste eller for dem som vil prøve konseptet uten for store forventninger til autentisitet. Godt for bursdagsselskap og regnfulle ettermiddager — men for familier som har motorsport som interesse vil utendørsanleggene med ekte motorer, vind og banelukt alltid vinne overlegent på opplevelseskvalitet.

Eksperten: — Alle Formel 1-stjernene begynte i kart

Tor Arne Kvisvik har tilbrakt de siste 22 årene på motorsportbaner i Norge, først som aktiv rallycrossutøver med nasjonale resultater og siden som instruktør for alt fra 6-åringer på begynnergokartar til voksne hobbykjørere som vil lære racerteknikk på fritiden. Han er blant dem som mener at motorsport som familieaktivitet er sterkt undervurdert i det norske fritidslandskapet, og han møter oss med entusiasme som er vanskelig å ikke la seg smitte av. «Vi har en tendens til å tenke at motorsport er dyrt, eksklusivt og kanskje litt farlig,» sier han. «Men realiteten er at en gokartsesjon for en familie koster omtrent det samme som en kinotur — og opplevelsen varer mye lenger i minnet.»

"Gokart er den beste motorskolen vi har. Barna lærer overstyr, understyr, vektoverføring og bremsepunkter — og de lærer det mens de har det gøy. Det er ikke tilfeldig at alle Formel 1-stjernene begynte i kart."

Sikkerhet: Det viktigste spørsmålet du sitter med

Spørsmålet om sikkerhet er det første de aller fleste foreldre stiller, og det er et fullt forståelig og godt spørsmål. Motorsport er, per definisjon, en aktivitet der hastighet og maskiner er involvert — og det medfører alltid en viss restrisiko som ikke kan elimineres helt. Men la oss sette dette i et nødvendig perspektiv: moderne gokartsenter og motorsportanlegg er underlagt strenge krav fra Norges Bilsportforbund og internasjonale motorsportorganer, og statistikken over alvorlige ulykker på godkjente norske anlegg er svært lav — langt lavere enn for mange andre etablerte familieaktiviteter.

På de fleste anlegg gjelder obligatorisk hjelmbruk for alle aldre uten unntak, og for de minste barna er det i tillegg krav om halskrage som beskytter nakken mot piskesnertskader. Banene er utformet med dedikerte sikkerhetssoner, energiabsorberende støtfangere og dekkvegger som absorberer støt effektivt uten å returnere energi mot kjøretøyet. Hastighetene på barnekart er som regel elektronisk begrenset, og instruktørene er til stede og aktivt observerende under hele sesjonen for å gripe inn om noe uforutsett skjer. Det er selvfølgelig mulig å miste kontrollen og gå i barrier på høy fart, men det er langt sjeldnere enn man kanskje frykter — og de aller fleste slike hendelser resulterer ikke i mer enn en liten skrubbsår og en god historieforråd.

For rallycross-opplegg rettet mot familier og hobbyister er sikkerhetsstandarden enda mer kontrollert enn i vanlig gokart, fordi all kjøring skjer under tett instruksjon og med biler som er konfigurert for nybegynnere med begrenset effekt og monterte sikkerhetsbur. Mange anlegg tilbyr dessuten «co-pilot»-sesjoner der man sitter ved siden av en erfaren instruktør og opplever rallycross fra passasjersetet med full kommentar — en glimrende og svært anbefalt måte å ta av fryktsblokkeringen på sin første gang. Barna i testfamilien vår, inkludert syvåringen innenfor de gjeldende aldersbegrensningene, følte seg trygge gjennom hele testperioden. Det viktigste rådet er enkelt: velg alltid NBF-godkjente anlegg med aktiv instruksjon, og lytt nøye til alle sikkerhetsinstruksjoner.

Hva koster det? Priser, pakker og skjulte kostnader

La oss snakke ærlig om det alle lurer på: pengene. Motorsport har et vedvarende rykte for å være dyrt og forbeholdt dem med rikelige midler, og i toppklassen er det utvilsomt riktig. Men for familiearrangementer og hobbybruk er bildet langt mer nyansert og faktisk ganske overraskende. En typisk gokart-sesjon på et norsk anlegg koster mellom 250 og 500 kroner per person for 10–15 minutter, avhengig av karttype, anlegg og om det er hverdags- eller helgepris. Det er ikke gratis, men heller ikke dramatisk annerledes enn en bowlingsesjon, en time på trampolineparken eller et badelandbesøk.

De aller fleste anlegg tilbyr familiepakker og grupperabatter som reduserer prisen per person betraktelig. En standard «familiepakke» for to voksne og to barn kan ligge på 1 200–1 800 kroner for en times samlet kjøring, gjerne med vekselsvis pauser slik at tilskuere kan se på og heie. Noen anlegg tilbyr «hele-dagen»-pass der man kan kjøre flere sesjoner til en fast pris, og det er gjerne det mest kostnadseffektive alternativet om man planlegger å bruke hele familien i motorsportmodus fra morgen til ettermiddag. Det lønner seg alltid å spørre anlegget direkte om pakker og grupper før man booker individuelt.

For rallycross er prisstrukturen litt annerledes og mer variert. Introduksjonssesjoner der man kjører en enkel rallycrossbil med instruktør ved siden av, koster typisk 800–1 500 kroner for 15–20 minutters kjøring, avhengig av biltype og anlegg. Spectator-billetter til nasjonale rally- og rallycrossløp er til sammenligning svært rimelige — ofte 150–300 kroner for voksne og gratis eller halvpris for barn under 16. Å kombinere det å se på et arrangement med en kort kjøresesjon for de motiverte barna etterpå, er en utmerket og konkurransedyktig dagsplan for en familie.

En ting som er verdt å fremheve: utstyr som hjelm, hansker og engangsdrakt er som regel inkludert i leieprisen på de fleste anlegg, og du trenger ikke investere i noe som helst for å komme i gang. Om familien derimot bestemmer seg for at motorsport er noe de vil holde på med jevnlig, er et eget sett med hjelm og hansker en fornuftig investering på rundt 1 500–3 000 kroner totalt, og det holder i mange gode år med aktiv bruk.

Nøkkeltall: Hva koster en motordag for familien?

For en barnefamilie som planlegger en helgedag med motorsport er det realistisk å budsjettere med 2 000–4 000 kroner totalt for to voksne og to–tre barn — inkludert kjøring, mat og eventuell spectator-billett til et arrangement. Det er ikke hverdagskost, men sammenlignet med en skidag i alpinanlegg, et temapark-besøk eller en dag på vannpark er det meget konkurransedyktig på opplevelsesverdi per krone. Og opplevelsen er svært sjelden noe man raskt glemmer — snarere tvert imot.

Vår liste: De norske anleggene som passer barnefamilier best

Etter å ha besøkt fem anlegg selv og snakket med representanter for ytterligere seks over telefon og e-post, har vi satt opp en liste over de anleggene vi mener er særlig godt tilpasset barnefamilier med ulike aldre og ambisjonsnivå. Det handler ikke bare om banelengde og størrelse på kartflåten — det handler om helhetsopplevelsen, personalet, fasiliteter og evnen til å gjøre alle i familien komfortable og trygge.

Rudskogen Motorsenter i Østfold tar toppplassen for familier på Østlandet og er i en klasse for seg på profesjonalitet. Anlegget er veldrevet og bredt i sitt tilbud, med alt fra mini-gokartar for 5-åringer til fullverdige race-opplegg for erfarne tenåringer. Fasiliteter som kafeteria med god mat, rene toaletter og gode tilskuerforhold langs store deler av banen gjør at man kan tilbringe hele dagen uten å bli rastløs. Instruktørledede sesjoner er særlig verdifullt for familier der barna er på ulike ferdighetsnivåer og trenger individuell tilpasning.

Grenland Motorsportpark i Telemark er vinneren vår for beste «totalopplevelse for en spontan familietur» uten altfor høye forventninger til fasiliteter. Kombinasjonen av rallycross-demonstrasjoner du kan se på fritt, gokart for alle aldre og en hyggelig, folkelig stemning uten prestasjonspress gjør dette til et sted man gjerne returnerer til. Prisene er noe lavere enn på de mer kommersielle anleggene, og staben er kjent for sin evne til å tilpasse dagen til det de besøkende faktisk ønsker seg. Askøy Gokartbane utenfor Bergen skiller seg ut med fin fjordutsikt og særlig høy score på sikkerhetstiltak og instruksjonskvalitet — et trygt valg for Vestland-familier. Ringerike Motorsportpark er verdt å fremheve for Buskerud- og Viken-familier, med et spesielt godt tilbud for tenåringer som vil begynne å kjøre mer strukturert og med progresjon.

Hva gjelder innendørsanlegg er det Speedkart og tilsvarende sentre i de store byene som er mest tilgjengelige for den jevne barnefamilien uten planlegging og lang kjøring. De er ikke de mest autentiske motorsportopplevelsene — det er vi tydelige på — men de er ypperlige for introduksjonssesjoner, bursdagsarrangementer og de regnfulle lørdagene da alternativet er sofaen. Mange av dem har nå også begynt å tilby konkurranseserier med ranglister og trofeer, noe som gir barna et ekstra motivasjonsmoment og hjelper dem beholde interessen over tid.

Alder og utstyr: Hvem kan delta, og i hva?

Et av de hyppigste spørsmålene vi fikk da vi annonserte denne testen på sosiale medier var enkelt og direkte: «Hvor gammel må barna mine egentlig være?» Svaret varierer med karttype og anlegg, men det er mulig å si noe generelt og nyttig. De aller fleste anlegg har dedikerte barnekart for 6-åringer og oppover, og noen steder allerede fra 5 år dersom barnet er stort nok til å sitte trygt, nå pedalene og forstå enkle instruksjoner fra instruktøren.

For de yngste barna i alderen 5–8 år er elektriske «leke-gokartar» eller bensinmotorer på svært lave effekter det vanligste og mest fornuftige tilbudet. Disse banene er fysisk avskjermet fra de større banene med eldre kjørere, og har elektroniske hastighetsbegrensere som gjerne setter taket på 20–30 km/t. Det er ikke hvitknoke-adrenalin for foreldrene som ser på, men det er mer enn nok til å få en firehjuling til å skjene i svingen, en liten person til å le høyt og til å plante det første frøet av en lidenskap for motorsport.

For aldersgruppen 8–12 år begynner det å bli genuint interessant både sportslig og pedagogisk. De fleste anlegg tilbyr dedikerte juniorklasser med 60cc- eller 80cc-motorer og litt høyere hastigheter som gir rom for å begynne å lære ordentlig teknikk. Her starter den tekniske læringen for alvor på en måte barna klarer å absorbere: bremselinjer, gass ut av svingen, vektoverføring og balansen mellom fart og kontroll. For mange barn er dette alderen der hobbyen kan bli en ekte lidenskap — og der foreldrene begynner å forstå at de har skapt et monster av det gode slaget.

Tenåringer fra 13–18 år kan på de fleste anlegg kjøre på de samme banene og i de samme kartene som voksne, med tilpassede motorklasser og gjerne en obligatorisk kort instruktørsesjon for nybegynnere. Det er ikke uvanlig at en skarp 14–15-åring allerede etter noen timer på banen er merkbart raskere enn de fleste voksne som kjører ved siden av dem — noe som etter vår erfaring er glimrende for familiedynamikken og aldri slutter å more seg for alle parter involvert.

Barnefamilien forteller: — Vi nektet å dra hjem

Ingrid Larsen fra Drammen er tobarnsmor, ikke spesielt motorsportinteressert, og bestilte gokart-dag på Rudskogen med blandet entusiasme etter at yngstemann hadde sett et rallycross-løp på TV og ikke pratet om annet i to uker. Hun hadde planlagt en rask utflukt — to runder, en saft og hjemover til middag. Det gikk annerledes. «Jeg forventet at vi skulle kjøre rundt i 20 minutter og dra hjem,» forteller hun. «I stedet tilbrakte vi seks timer på anlegget. Barna nektet å dra, og til slutt var det faktisk jeg og mannen min som ikke ville hjem heller.»

"Jeg forventet at vi skulle kjøre rundt i 20 minutter og dra hjem. I stedet tilbrakte vi seks timer på anlegget. Barna nektet å dra — og til slutt var det faktisk vi voksne som ikke ville hjem."

Fra hobbybesøk til seriøs motorsport: Hva venter videre?

For de familiene der besøket på gokartbanen vekker noe mer enn en hyggelig ettermiddags underholdning — der ett av barna plutselig vet med en overbevisning som er vanskelig å argumentere imot hva de vil bruke fritiden sin på — er det greit å vite hva som venter på neste steg. Norsk motorsport har et godt utbygd system for unge utøvere, og veien fra hobbyist med leiebart til lisensjøver med eget utstyr er kortere og enklere enn mange tror.

Startpunktet er gjerne en lokal gokart- eller motorsportklubb tilknyttet NBF, og slike klubber finnes i de aller fleste norske regioner. Disse tilbyr treningsdager, konkurranser på lokalt og regionalt nivå og det sosiale miljøet som er avgjørende for at unge utøvere holder motivasjonen oppe over tid. En juniorlisens fra NBF koster under 600 kroner per år og gir tilgang til alle offisielle konkurranser i aktuell klasse. De aller fleste etablerte klubber har dessuten utlånsutstyr som man kan benytte i starten, slik at man kan prøve konkurranseformen skikkelig uten å investere i eget kart fra aller første dag.

Det er likevel ærlig og riktig å si at seriøs motorsatsinng er kostbart dersom man vil henge med på høyere nivåer. Et konkurranseklart juniorkart kan koste fra 20 000 til over 100 000 kroner avhengig av klasse, alder og ambisjonsnivå, og til det kommer løpende kostnader til dekk, reservedeler, transport til baner og eventuelle treningsleirer. Men det finnes nivåer der dette absolutt ikke er nødvendig for å ha det meningsfullt: de populære «rental kart»-seriene der alle kjører identisk anleggsutstyr holder kostnadene på et håndterlig nivå og er faktisk en av de raskest voksende konkurranseformene i norsk motorsport akkurat nå.

Rallycross som fremtidig hobby er litt annerledes og krever tilgang til en bil av en eller annen sort. Her kan kostnadene variere enormt: noen kjører og vinner løp med en oppgradert brukt Citroën Saxo eller Volkswagen Polo for under 50 000 kroner totalt, andre konkurrerer med skreddersydde maskiner til millionbeløp i de øverste klassene. Poenget er at det finnes reelle inngangsporter på nesten alle budsjettnivåer, og de lokale motorsportklubbene er generelt flinke og velvillige til å hjelpe nybegynnere inn i en klasse som matcher både plommeboken og ambisjonsnivået.

Vår dom: Fem baner, to former, ett klart svar

Etter fem baner, to motorsportformer og omtrent 30 timer samlet testtid med en familie der barna hadde aldre fra 7 til 14 år og svært ulike temperamenter og intereseer, er svaret entydig: ja, dette er absolutt verdt det. Men med noen viktige praktiske forbehold som i stor grad avgjør om du får mest mulig ut av dagen — eller ender opp litt skuffet over noe som hadde vært enkelt å unngå.

Det viktigste forbeholdet er at du velger riktig anlegg for riktig aldersgruppe i din familie. Et anlegg som er perfekt og inspirerende for en 14-åring kan være frustrerende og kjedelig for en syvåring som ikke rekker pedalene eller ikke er gammel nok til å bruke den aktuelle karttypen. Gjør hjemmeleksa, ring anlegget på forhånd — nesten alle er svært hjelpsomme — og sjekk nøyaktig hvilke aldersgrenser og karttyper de kan tilby akkurat dere. De aller fleste er vant til slike henvendelser og har gode råd om hvordan man legger opp dagen.

Det andre forbeholdet er at man bør sette av mer tid enn man instinktivt planlegger. En «rask gokart-tur» har det med å bli en halvdagsaffære i beste fall, og det er ingen ting å beklage — men planlegg etter det fra starten. Ta med mat og nok drikke dersom anlegget har begrenset serveringstilbud, ha klær du ikke er redd for å bli skitne i, og husk at det kan bli overraskende kaldt å sitte som tilskuer selv på varme sommerdager når man ikke er i bevegelse.

Det tredje forbeholdet, som er det vi vil avslutte med, er kanskje det viktigste: man trenger absolutt ingen motorsportinteresse fra før for å ha en fantastisk dag. Faktisk var det nærmest en fordel å komme inn uten forutinntatte meninger og krav til prestasjon — opplevelsen snakker for seg selv, og de aller fleste besøkende, barn som voksne, lar seg rive med av den umiddelbare og svært ekte gleden av fart, kontroll og konkurranse. Vi anbefaler rallycross og gokart som familieaktivitet uten forbehold til alle som er åpne for noe annerledes enn det de pleier. Det er ikke den billigste ettermiddagen man kan ha, men det er blant de mest minneverdige — og for barna varer minnene, og ikke sjelden lidenskapen, lenge etter at siste runde er kjørt og banen er stengt.