Norsk næringslivPublisert: 12. august 20256 min lesing

Slik er det å starte bedrift når regelverket bytter

Fra drøm til papirmølle på noen måneder

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Å starte bedrift i Norge innebærer å navigere komplekst regelverkby

Å starte bedrift i Norge innebærer å navigere komplekst regelverkby

Gründere i Norge møter konstante regelendringer og krevende byråkrati. Vi snakket med tre bedriftsstarters om deres opplevelse av norsk næringslivspolitikk.

Annonse

Drømmen møter virkeligheten på Brønnøysund

Når Ingrid Andersen startet sin konsulentbedrift for tre år siden, visste hun at det ville være arbeid. Det hun ikke visste, var at hun ville bruke hundrevis av timer på å forstå skatteregelverk, arbeidsgiverforhold og HMS-regler. Hennes erfaring er typisk for norske gründere — det er ikke produktet som krever mest oppmerksomhet i begynnelsen, men papirene.

Norges næringsliv har vokst med rundt 35.000 nye bedrifter de seneste årene, ifølge statistikk fra Brønnøysund. Samtidig rapporterer gründere at regelverket har blitt mer komplisert, ikke mindre. Hver gang man tror man forstår systemet, kommer en ny regel eller endring som gjør at man må lære seg systemet på nytt.

Det er ikke bare vedkommende som er komplisert — det er også mangelen på klare og tydelige informasjonskilder. Mange gründere beskriver sin første år som en konstant jakt etter å finne hvem som skal svare på hvilke spørsmål.

Tilfelle 1: Fra ide til aksjeselskap på fire måneder

Kjell-Arne Jensen startet sitt selskap Dataflow AS i 2022. Han hadde en god ide, relevant erfaring og sparepenger til å bygge et produkt. Det som tok uventet lang tid var selve stiftelsen av selskapet.

Først måtte han beslutte bedriftsform — skulle det være enkeltmannsforetak, AS, eller noe annet? For hans produkt var det klart at AS var riktig, men prosessen krevde at han forstod forskjellene. Deretter måtte han få registrert navn, navn på eier, skatteregistrering og bank-identifikasjon.

I dag er Dataflow AS et aktivt selskap med fem ansatte. Kjell-Arne sier at den viktigste lærdommen var å få hjelp fra en revisor fra dag én — det sparte ham for måneder med testing og feil.

Tall og trender

Norske gründere møter stadig mer komplekst regelverkby.

Nye bedrifter etablert årlig35.000
Regelendringer årlig200+
Antall lover og forskrifter~15.000
Gründere som søker konsulenthjælp65%
Annonse

Tilfelle 2: Når staten blir din første kunde (og byråkrat)

Sara Mahmoud startet sitt rådgivningsselskap med drømmen om å jobbe for private kunder. Første dagen fikk hun en henvendelse fra statsforvaltningen — de ville kjøpe hennes tjenester. Lykkelig var hun, til hun oppdaget hvor komplisert det er å levere til staten.

For å levere til staten måtte hun ha sertifiseringer hun ikke hadde, forsikringer hun ikke visste eksisterte, og kvalitetsstandarder hun måtte dokumentere. Hva som skulle være en relativt enkel prosess, ble til et år med forberedelser.

Det mest irriterende var at mye av informasjonen hun trengte, var spredt på tvers av mange myndighetssteder. Ingen enkelt plass hadde en samlet oversikt over hva som krevdes.

Tilfelle 3: Når ansatte ble dyrer enn forventet

Even Larsen startet sitt konseptselskap med store ambisjoner. Han ville ansette folk raskt og bygge et team. Det første han oppdaget var at å ansette folk innebærer også å sette seg inn i arbeidsgiverforhold, skattetrekk og sosiale avgifter.

Kostnadene for å ansette en person er ikke bare lønnen. Arbeidsgivers sosiale avgifter, forsikringer og administrative kostnader gjør at en ansatt som koster 500.000 kroner i lønn faktisk koster selskapet rundt 700.000 kroner årlig.

Hans råd til andre gründere: få økonomisk rådgiving før du ansetter første person. En timen med en regnskapsfører kan spare deg for måneder av dyre feil.

Hva kan gjøres bedre?

Alle tre gründerne jeg intervjuet peker på noen av de samme problemene. For det første mangler det et sentralt sted hvor alle regler er samlet og lett tilgjengelig. I dag må man ofte ta kontakt med flere etater og organisasjoner for å få svar.

For det andre savner de mer praksisrettet veiledning. Regelverket er ofte skrevet for spesialister og advokater, ikke for vanlige mennesker som ønsker å starte bedrift.

Innovasjon Norge og Næringshiva tilbyr allerede støtte, men det virker som at mange gründere ikke vet at disse tjenestene finnes.

Regelverket er ikke en stopper — men det krever tid

Kjell-Arne Jensen, gründer av Dataflow AS, har reflektert over sin erfaring.

"Regelverket i Norge er ikke umulig — det er bare trassig. Hvis du har tålmodighet og enten penger til å betale en revisor eller tid til å lære deg systemet selv, kommer du til å klare deg. Problemet er at for mange gründere mangler både penger og tid."

— Kjell-Arne Jensen, gründer og daglig leder av Dataflow AS
Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å starte bedrift når regelverket bytter» om?

Gründere i Norge møter konstante regelendringer og krevende byråkrati. Vi snakket med tre bedriftsstarters om deres opplevelse av norsk næringslivspolitikk.

Hva bør du vite om drømmen møter virkeligheten på Brønnøysund?

Når Ingrid Andersen startet sin konsulentbedrift for tre år siden, visste hun at det ville være arbeid. Det hun ikke visste, var at hun ville bruke hundrevis av timer på å forstå skatteregelverk, arbeidsgiverforhold og HMS-regler. Hennes erfaring er typisk for norske gründere — det er ikke produktet som krever mest oppmerksomhet i begynnelsen, men papirene.

Hva bør du vite om tilfelle 1: Fra ide til aksjeselskap på fire måneder?

Kjell-Arne Jensen startet sitt selskap Dataflow AS i 2022. Han hadde en god ide, relevant erfaring og sparepenger til å bygge et produkt. Det som tok uventet lang tid var selve stiftelsen av selskapet.

Hva bør du vite om tall og trender?

Norske gründere møter stadig mer komplekst regelverkby.

Hva bør du vite om tilfelle 2: Når staten blir din første kunde (og byråkrat)?

Sara Mahmoud startet sitt rådgivningsselskap med drømmen om å jobbe for private kunder. Første dagen fikk hun en henvendelse fra statsforvaltningen — de ville kjøpe hennes tjenester. Lykkelig var hun, til hun oppdaget hvor komplisert det er å levere til staten.

Hva bør du vite om tilfelle 3: Når ansatte ble dyrer enn forventet?

Even Larsen startet sitt konseptselskap med store ambisjoner. Han ville ansette folk raskt og bygge et team. Det første han oppdaget var at å ansette folk innebærer også å sette seg inn i arbeidsgiverforhold, skattetrekk og sosiale avgifter.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker norsk næringsliv. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.