Finans & økonomiPublisert: 14. oktober 20248 min lesing

Grønn finans og bærekraftslån i norske banker

Grønne lån vokste fra 82 til 140 mrd. kroner på ett år – og tempoet øker

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Norske banker kanaliserer stadig mer kapital til bærekraftige prosjekter og grønne lån.

Norske banker kanaliserer stadig mer kapital til bærekraftige prosjekter og grønne lån.

Volum på grønne lån økte fra 82 til 140 mrd. kroner fra 2022 til 2023. DNB sikter mot 1 500 mrd. til 2030. Her er hva du trenger å vite.

Annonse

Bakgrunn og status

Grønn finans er i ferd med å bevege seg fra nisje til mainstream i norsk bankvesen. Det samlede volumet av grønne lån i Norge økte fra ca. 82 milliarder kroner i 2022 til 140 milliarder kroner i 2023 – en vekst på 72 prosent på ett år. Veksten drives av etterspørsel fra bedrifter som ønsker å finansiere klimatiltak, press fra investorer om ESG-prestasjon og stadig strengere EU-regelverk som gjør det lønnsomt å tilby og ta opp grønne lån.

DNB, Norges største bank, har satt et mål om å finansiere og fasilitere 1 500 milliarder kroner til bærekraftige aktiviteter frem til 2030. Nordea, SpareBank 1 og øvrige norske storbanker har alle inngått netto-null-forpliktelser og bygger opp egne rammeverk for grønne og bærekraftskoblede lån. Alle store norske banker har signert en avtale om å oppnå netto-null-utslipp i sin finansierings- og investeringsvirksomhet innen 2050.

Produkter og rammeverk

Norske banker tilbyr et bredt spekter av grønne finansieringsprodukter. Det er viktig å skille mellom grønne lån (knyttet til spesifikke grønne prosjekter) og bærekraftskoblede lån (der lånevilkårene er knyttet til bedriftens bærekraftsprestasjon, uavhengig av hva pengene brukes til).

  • Grønne næringslån: finansiering av fornybar energi, energieffektivisering, grønne bygg
  • Bærekraftskoblede lån (SLL): renter og vilkår avhenger av bedriftens KPI-resultater
  • Grønt boliglån: lavere rente for energimerke A/B boliger (DNB, Nordea, SpareBank 1)
  • Grønt billån: fordelaktige vilkår for el-kjøretøy og ladbare hybrider
  • Grønne obligasjoner: norske banker og selskaper utsteder grønne obligasjoner i internasjonale kapitalmarkeder
  • Taksonomi-kompatibel finansiering: lån som oppfyller EUs taksonomiforordning
  • CICERO Shades of Green: norsk institusjon vurderer grønnheten av grønne obligasjoner globalt

Tall og trender

Markedet for grønn finans i Norge vokser raskt, men er fortsatt en liten andel av den totale kredittgivningen. Potensialet er enormt, særlig innen eiendom der energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse er kartlagt av Finans Norge til å ha en gigantisk latent etterspørsel.

Grønne lån Norge 2022ca. 82 mrd. kroner
Grønne lån Norge 2023140 mrd. kroner
Vekst 2022–2023+72 %
DNBs bærekraftsmål 20301 500 mrd. kroner
DNBs grønn eiendomsfinansiering-mål 2025130 mrd. kroner
Banker med netto-null-forpliktelseAlle store norske banker
Annonse

Nøkkelaktører

DNB er det klart største aktøret og setter mye av standarden i det norske markedet. Nordea er sterk i det internasjonale markedet for grønne obligasjoner. CICERO Shades of Green er en internasjonalt anerkjent norsk institusjon for vurdering av grønne obligasjoner. Finans Norge koordinerer bransjens arbeid med bærekraft og publiserer analyser av grønne lån til bygg. Norges Bank Investment Management (NBIM) – Oljefondet – er en global pådriver for bærekraftig kapitalforvaltning.

"Vi ser ikke grønne lån som en PR-øvelse, men som en nødvendig omstilling av bankens kredittportefølje. Klimarisiko er finansiell risiko – og de bankene som ikke forstår det nå, vil betale for det om ti år."

— DNB, Sustainable Finance Report 2024

Muligheter og utfordringer

Mulighetene i grønn finans er store. For bankene er det et voksende marked med lav historisk misligholdsrisiko og sterke marginer. For næringslivet gir grønn finansiering tilgang til kapital på bedre vilkår og signaliserer bærekraft til kunder og investorer. Det norske markedet for grønne obligasjoner er allerede blant Europas mest aktive per capita, og norske selskaper leder an i transparens og rapporteringskvalitet.

Utfordringene handler primært om to ting: greenwashing-risiko og manglende standarder. Det er ikke alltid klart hva som kvalifiserer som «grønt», og grensen mellom genuine klimatiltak og markedsføring er diffus. EUs taksonomiforordning søker å løse dette med klare definisjoner, men regelverket er komplekst og under kontinuerlig utvikling. For bankene er det dessuten utfordrende å beregne klimafotavtrykket til hele utlånsporteføljen, noe Financed Emissions-rammeverket (PCAF) forsøker å standardisere.

Veien videre

De neste fem årene vil grønn finans gå fra å være et spesialisert produkt til å bli normen i norsk banksektor. CSRD-rapporteringen vil gi bankene langt bedre klimadata om sine bedriftskunder, noe som muliggjør mer presis prising av klimarisiko i lån og bedre screening av grønne prosjekter. Bankers Scope 3-utslipp fra utlånsporteføljen vil bli en sentral rapporteringspost.

Norsk finansnæring har en unik mulighet til å posisjonere seg som internasjonalt ledende innen grønn finans. Med Oljefondet som global ESG-pådriver, CICERO som internasjonal ratinginstans og et hjemmemarked som modner raskt, har norske banker og kapitalforvaltere de riktige kortene. Bankene som tydeligst kobler kredittvurdering til klimarisiko og bærekraftsprestasjon, vil over tid bygge de mest robuste porteføljene i en økonomi som omstilles.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Grønn finans og bærekraftslån i norske banker» om?

Volum på grønne lån økte fra 82 til 140 mrd. kroner fra 2022 til 2023. DNB sikter mot 1 500 mrd. til 2030. Her er hva du trenger å vite.

Hva bør du vite om bakgrunn og status?

Grønn finans er i ferd med å bevege seg fra nisje til mainstream i norsk bankvesen. Det samlede volumet av grønne lån i Norge økte fra ca. 82 milliarder kroner i 2022 til 140 milliarder kroner i 2023 – en vekst på 72 prosent på ett år. Veksten drives av etterspørsel fra bedrifter som ønsker å finansiere klimatiltak, press fra investorer om ESG-prestasjon og stadig strengere EU-regelverk som gjør det lønnsomt å tilby og ta opp grønne lån.

Hva bør du vite om produkter og rammeverk?

Norske banker tilbyr et bredt spekter av grønne finansieringsprodukter. Det er viktig å skille mellom grønne lån (knyttet til spesifikke grønne prosjekter) og bærekraftskoblede lån (der lånevilkårene er knyttet til bedriftens bærekraftsprestasjon, uavhengig av hva pengene brukes til).

Hva bør du vite om tall og trender?

Markedet for grønn finans i Norge vokser raskt, men er fortsatt en liten andel av den totale kredittgivningen. Potensialet er enormt, særlig innen eiendom der energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse er kartlagt av Finans Norge til å ha en gigantisk latent etterspørsel.

Hva bør du vite om nøkkelaktører?

DNB er det klart største aktøret og setter mye av standarden i det norske markedet. Nordea er sterk i det internasjonale markedet for grønne obligasjoner. CICERO Shades of Green er en internasjonalt anerkjent norsk institusjon for vurdering av grønne obligasjoner. Finans Norge koordinerer bransjens arbeid med bærekraft og publiserer analyser av grønne lån til bygg. Norges Bank Investment Management (NBIM) – Oljefondet – er en global pådriver for bærekraftig kapitalforvaltning.

Hva bør du vite om muligheter og utfordringer?

Mulighetene i grønn finans er store. For bankene er det et voksende marked med lav historisk misligholdsrisiko og sterke marginer. For næringslivet gir grønn finansiering tilgang til kapital på bedre vilkår og signaliserer bærekraft til kunder og investorer. Det norske markedet for grønne obligasjoner er allerede blant Europas mest aktive per capita, og norske selskaper leder an i transparens og rapporteringskvalitet.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker finans & økonomi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.