Grønt offentlig innkjøp i Norge

Bakgrunn og status

Offentlig sektor i Norge kjøper varer og tjenester for om lag 742 milliarder kroner hvert år, ifølge Anskaffelsesundersøkelsen 2024. Dette tilsvarer rundt en femtedel av Norges BNP, og gjør det offentlige til landets desidert største innkjøper. Den enorme kjøpekraften gjør grønne offentlige anskaffelser til et av de mest kraftfulle virkemidlene staten har for å drive frem grønn omstilling.

Tallene fra 2024 viser en markant forbedring sammenlignet med bare ett år tidligere. Mens bare 50 prosent av offentlige oppdragsgivere brukte miljøkrav i sine anskaffelser i 2023, hadde andelen steget til 60 prosent i 2024. Enda mer slående er økningen i selve vektingen: andelen oppdragsgivere som vekter klima og miljø med minst 30 prosent i sine konkurranser, økte fra 6 prosent i 2023 til 40 prosent i 2024. Det er en seksdobling på ett år.

Krav, verktøy og virkemidler

Myndighetenes handlingsplan for grønt offentlig innkjøp, forvaltet gjennom DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) og Anskaffelser.no, er den sentrale mekanismen for å øke tempoet. Lovkrav om klima- og miljøhensyn i anskaffelsesregelverket er skjerpet de siste årene.

• Anskaffelsesloven § 5: krav om å vektlegge klima og miljø i alle offentlige anskaffelser
• Handlingsplan for grønne anskaffelser: sektormål for transport, bygg, mat og tekstil
• DFØ tilbyr veiledning, mal-kriterier og kompetanseprogram for offentlige innkjøpere
• Krav om nullutslippskjøretøy ved offentlig transport og fergedrift
• Klimafotavtrykk-beregning: DFØ kartlegger klimagassutslipp fra offentlige anskaffelser
• Innovasjonspartnerskap og forhåndsmarkedsdialog stimulerer til grønne løsninger
• Kretsløpskrav: EUs tekstilforordning og krav om resirkulert innhold i emballasje

Tall og trender

DFØ har kartlagt klimafotavtrykket fra offentlige anskaffelser og finner at transport, bygg og matinnkjøp er de tre sektorene med størst potensial for utslippsreduksjon. Dataene for 2024 bekrefter at grønne krav spres raskt nå som kompetansen øker og verktøyene forbedres.

Nøkkelaktører

DFØ er det sentrale fagorganet og tilbyr kompetanse, verktøy og veiledning til offentlige innkjøpere. Anskaffelser.no er portalen der standardkrav og veiledning er samlet. Klima- og miljødepartementet setter overordnede politiske mål. Kommunenes sentralforbund (KS) koordinerer kommunenes innkjøpspraksis. Næringslivsorganisasjoner som NHO og Virke bidrar med innspill til kriteriene for å sikre at kravene er gjennomførbare.

"Offentlige anskaffelser er ikke bare innkjøp – det er markedssignaler. Når det offentlige etterspør nullutslipp, skalerer næringslivet løsningene. Det er slik vi driver frem grønn omstilling i stor skala."

Muligheter og utfordringer

Den offentlige sektoren sitter med en enorm markedsmakt som kan brukes til å skalere grønne løsninger raskt. Etterspørsel fra det offentlige gir norske selskaper som utvikler miljøvennlige produkter og tjenester et hjemmemarked som muliggjør vekst og eksport. Spesielt gjelder dette el-kjøretøy, nullutslippsbåter, bærekraftig mat og energieffektive bygg.

Utfordringene er imidlertid mange. Mange kommuner og statlige etater mangler innkjøpskompetanse på bærekraft. Lav-pris-insentiver og budsjettpress gjør at klima og miljø nedprioriteres i praksis. Det er også vanskelig å sikre at miljøkravene faktisk overholdes gjennom kontraktsperioden. Og for leverandørene – særlig SMB-er – kan det være ressurskrevende å dokumentere bærekraftsprestasjon.

Veien videre

Regjeringen har signalisert at kravene til grønne anskaffelser vil skjerpes ytterligere i perioden 2025–2030. EU-regelverk som Green Deal-pakken, taksonomiforordningen og CSRD-rapporteringskrav vil gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å verifisere leverandørers bærekraftsprestasjon gjennom standardiserte data.

For norsk næringsliv er det klart: grønne innkjøpskrav fra det offentlige er en permanent ny realitet. Bedrifter som tidlig integrerer bærekraftsdokumentasjon i sine tilbudsprosesser, vil ha et strukturelt fortrinn i konkurransen om offentlige kontrakter – og de verdiene som følger med et 742 milliarders marked.