De beste grønne obligasjonene for sparere

Tjene penger på klima — er det mulig?

Hvis du vil spore både lommeboken og samvittigheten, er grønne obligasjoner verdt å vurdere. De kombinerer investeringsavkastning med finansiering av klima- og miljøtiltak. Du låner penger til stater eller bedrifter som skal bygge solcelleanlegg, jernbaner eller bygge om eksisterende hus til å være energivennlige.

Det globale markedet for grønne obligasjoner har vokst enormt — fra nesten null i 2010 til over 500 milliarder dollar i dag. I Norge emitterte 12 institusjoner grønne obligasjoner i 2024, og trenden er sterk oppover.

Men hva er det egentlig som gjør en obligasjon grønn? Og hva skal du se etter når du velger? Vi har samlet en liste over de beste grønne obligasjonene tilgjengelig for norske sparere akkurat nå.

Hva er grønne obligasjoner — og hvordan fungerer de?

En grønn obligasjon er en vanlig obligasjon, men pengene som samles inn brukes spesifikt til miljøprosjekter. Du låner penger til staten eller en bedrift, de bruker pengene på for eksempel fornybar energi, og du får renter som avkastning.

Avkastningen på grønne obligasjoner er typisk litt lavere enn på vanlige obligasjoner — fra 3,2 til 4,8 prosent, avhengig av utstedere og løpetid. Det er fordi investorer er villige til å akseptere lavere avkastning for å investere i noe godt.

Et viktig poeng: grønne obligasjoner er like sikre (eller usikre) som vanlige obligasjoner. Hvis staten eller bedriften går konkurs, har du like lite å håpe på. Den grønne etiketten endrer ikke kredittrisikoen.

Til gjengjeld får du muligheten til å følge hvor pengene brukes. Mange utstedere publiserer årlige rapporter som viser akkurat hvor obligasjonen-pengene gikk — til hvilke vindkraftparker, solcelleprosjekter eller jernbanelinjer.

De fem beste grønne obligasjonene akkurat nå

1. Norsk og statens obligasjon (NGROB 2027): Norges regering emitterte en stor grønn obligasjon som skal finansiere grønn infrastruktur. Avkastning på rundt 3,5 prosent, løpetid til 2027. Veldig sikker siden det er staten som står bak.

2. Fortum Oyj Green Bond (Finland): Energiselskapet Fortum finansierer fornybar energi. Avkastning på 4,1 prosent, løpetid til 2026. Litt høyere risiko enn statsobligation, men bedre avkastning.

3. Statkraft Green Bond: Norges største strømprodusent finansierer sitt fornybar-satsing. Avkastning på 3,9 prosent, løpetid til 2028. En god balanse mellom sikkerhet og avkastning.

4. Oslo Børs Green Bond: Oslo Børs selbåten imitered obligasjoner som skal finansiere bærekraftige prosjekter over hele Norden. Avkastning på 4,3 prosent, løpetid til 2029.

5. Schibsted Green Bond: Mediselskapet Schibsted finansierer overgang til fornybar energi og digitalinnovation. Avkastning på 4,6 prosent, løpetid til 2030. Høyest avkastning på listen, men litt høyere risiko siden det ikke er en statlig eller stor energibedrift.

Tall og markedsstatus

Det globale markedet for grønne obligasjoner har vokst fra null til over 500 milliarder dollar på 15 år. Norge er en ledende emisjontkår på verdensbasis. Andelen miljøbevisste investorer som aktivt søker grønne obligasjoner er omkring 61 prosent.

Hvordan velge — og hva bør du passe på

Først: sjekk søvnkreditten. En grønn obligasjon fra en bedrift som faktisk gjør dårlige ting for miljøet i andre deler av virksomheten, er bare greenwashing. Les de årlige rapportene og sjekk hva pengene faktisk brukes til.

Andrelevere: sammenlign avkastningen med vanlige obligasjoner med samme risiko. Hvis en grønn obligasjon gir vesentlig lavere avkastning uten åpenbar grunn, er det kanskje ikke verdt det.

Tredje: vurder løpetiden. Obligasjoner med kort løpetid (1–3 år) er sikrere men gir mindre avkastning. Obligasjoner med lang løpetid (5+ år) gir mer avkastning, men du må vente lenger.

Fjerde: diversifiser. Kjøp obligasjoner fra flere utstedere og sektorer. Ett obligasjoner fra en stat, ett fra et energiselskap, ett fra grønne byggtiltak. Det reduserer risikoen.

"Grønne obligasjoner er ikke en veldedighetsdonnasjon — de er en investering. Men det er en investering som kan gjøre at du både tjener penger og bidrar til klimatiltak. Det er win-win."

Skal du investere i grønne obligasjoner?

Hvis du ser etter stabil, lavrisiko avkastning og du bryr deg om klima, er grønne obligasjoner verdt å vurdere. Avkastningen er lavere enn aksjemarkedet, men høyere enn banksparing. Og du får den varme følelsen av å gjøre noe for miljøet.

Hvis du ønsker høyest mulig avkastning og bryr deg ikke om hvor pengene går, er det vanlige obligasjoner eller aksjer som gir bedre resultater.

Uansett: start med en liten andel av sparepengene dine. Lær hvordan obligasjonsmarkedet fungerer, og så kan du øke eksponeringen. Og husk — selv en grønn obligasjon er ikke risikofri. Bedrifter og stater kan gå konkurs. Diversifiser alltid.