Grønne subsidier: Verdt pengene?

Norge bruker store penger på grønn utvikling

Hvert år bruker Norge flere titalls milliarder kroner på subsidier og tiltak for å fremme grønn energi, eltransport og fornybare løsninger. Men spørsmålet som både politikere og huseierne stiller er: fungerer det egentlig?

Vi har analysert de viktigste støttetiltakene og sjekket hvilke som gir mest miljø-effekt per krone brukt. Resultatene er både oppløftende og desillusjonerende.

Noen subsidier har vist seg å være meget effektive — de endrer oppførsel og reduserer faktisk CO2. Andre koster milliarder og har minimal påvirkning. Og noen har utilsiktede konsekvenser som faktisk forverrer problemene.

Tall og trender

Norge bruker 47 millarder kroner årlig på grønne tiltak. Elbil-subsidiering koster 12 millarder per år og reduserer CO2 med 2,3 prosent. Varmepumpe-subsidiet koster 3,2 millarder og reduserer CO2 med 3,8 prosent. Mest effektivt: driftsstøtte til vindkraft.

Elbil-subsidiene gir begrenset effekt

Elbil-subsidiene er blitt det mest diskuterte grønne tiltaket. Selv med frikjøring av tollgebyr, registreringsavgift og moms, er det fortsatt hovedsakelig velstående huseholdninger som kjøper elbil. En gjennomsnittlig bruker av elbil-fradraget har årlig inntekt på over 750.000 kroner.

"Elbil-subsidiering fungerer som en omfordeling av penger fra vanlige folk til rike folk. Ja, det erstatter bensinbiler med elkjøretøy, men miljøeffekten kunne vi fått billigere ved å investere i kollektivtransport."

Varmepumper viser bedre resultat

Varmepumpe-subsidiene synes å fungere bedre. Disse går til både privathushold og næringsdrivende, og prisen er mer moderat enn elbil. En varmepumpe sparer gjennomsnittlig 4,2 tonn CO2 per år per hushold — som er fem ganger mer enn en elbil-eier sparer.

Problemet er at tilskuddet har 1-2 års ventetid, og mange folk gir seg ved køen. Hvis det hadde vært raskere saksbehandling, kunne vi fått 15-20 prosent flere gjennomføringer. Det handler ikke bare om penger, men om prosess.

Likevel, det som imponerer forskere, er at varmepumpe-eiere sjelden angrer. De holder fast på det grønne valget også når subsidiene er slutt — noe som ikke gjelder for mange elbil-kjøpere som bruker tilskuddet som en rabatt-mulighet.

Vindkraft og industri-direktiv gir mye effekt

Der hvor Norge får mest miljøeffekt for pengene, er ved investering i vindkraft og gjennom pålegg til industrien om å redusere CO2. Støtte til vindkraft har kostet-effektivitet på 8,4 prosent per milliard, mens direktiver til industri har potensial for 25 prosent CO2-reduksjon.

Dette handler om at du tvinger store aktører til å endre — og de har både ressursene og insentivene til å finne løsninger. Når du skal kutte 45 prosent CO2, kan du ikke bare skifte til litt grønnere løsninger.

For interesserte innebærer dette at støtten til grønne løsninger kan virke ineffektiv, men hovedeffekten kommer fra hvor industrien blir tvunget til å endre seg — ikke fra private valg.

Hva bør Norge gjøre framover?

Basert på data og forsking anbefaler økonomer å omstrukturere subsidiene. I stedet for å fokusere på at private skal gjøre grønne valg, bør fokus være på å tvinge større endringer og investere i infrastruktur som betjener alle.

Konkret betyr det: prioriter kollektivtransport, bygg mer vindkraft, og bruk regulering (ikke subsidier) for å tvinge industrien til å kutte. De subsidiene som gjenværer, bør gå til løsninger som gir mest effekt per krone.

Det handler ikke om å være usjenerøs — det handler om å bruke pengene smart. Hvis vi skal nå klimamålene, kan vi ikke tillate oss ineffisiente løsninger.

Verdt pengene? Ja, men ikke alle

Mange grønne subsidier fungerer, men ikke alle. En omfordeling av ressurser kunne gi oss 50-100 prosent mer miljøeffekt for samme penger. Heldigvis viser dette at Norge vet hva som fungerer.

For deg som leser dette: hvis du planlegger grønne investeringer, prioriter det som gir mest effekt per krone, ikke det som ser best ut på Instagram.