Grunnforskning i Norge — status og muligheter

Fra laboratorie til industriell praksis

Grunnforskningen ved norske universiteter og forsaksenter har i lange tider vært et fortrinn for norsk næringsliv. Fra batteriteknologi til marin bioteknologi, har norsk grunnforskning lagt grunnlaget for industrier som det senere har blitt etablert.

Men i de siste årene har investeringer i grunnforskning stagnert både som andel av BNP og i absolutte tall. Mens konkurrenter som Sverige og Danmark øker, bruker Norge omkring det samme som for 10 år siden.

Spørsmålet som stilles nå er: kan Norge fortsatt være en forsksningsnasjon dersom vi ikke investerer mer? Eller er det grunnforskningen som skal redde norsk økonomi når oljealderen er over?

Norges styrker innen forskning

Norske forskere publiserer betydelig mer enn gjennomsnittet globalt, både når det gjelder antall artikler og sitater. Vi er sterke innen life sciences, materialvitenskap og energiforskning.

Universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim er alle blant de beste i verden. Disse institusjonene trekker til seg talenter fra hele verden og samarbeider tett med industri.

Direkte kontakt mellom forskning og næringsliv fungerer godt i Norge. Vi har eksempler som Teknova (batterier), StoreBaelt (olje og gass) og mange andre som bygger på norsk forskning.

Utfordringene som truer norsk forskning

Finansieringen av grunnforskning er på sitt laveste nivå på flere år. Selv om Norges Forskningsråd får relativt mye penger, går mye av det til pålagt administrativt arbeid og ikke til faktisk forskning.

Mange unge talenter emigrerer for å få bedre lønn og bedre forskningsmuligheter i USA og Storbritannia. Tallet på norske doktorander som ikke vender tilbake til Norge etter graduering stiger.

Det er også en drift mot mer problemorientert forskning der industrien setter dagsordenen. Mens dette er viktig, risikerer man å miste den frie eksplorasjonen som ofte gir de virkelige gjennombruddene.

Der muligheter ligger for norsk forskning

Grønn energi og klimateknologi er åpenbare felt der norsk forskning kan bli verdensledende. Vi har allerede sterke miljøer innen solceller, batterier og hydrogenproduksjon.

Marine ressurser og havforskning er et annet felt der Norge har en naturlig fordel. Blüalgeforskning, akvakulturteknologi og andre marine innovasjoner kan bli neste generasjon av eksportnæringer.

Kvantedata og avansert AI er nye felt der Norge langt på vei ikke er kommet i gang. Her er det hele feltet som venter på erfaring og kapital fra norske forskningsmiljøer.

Tall og trender

Norge bruker omkring 2,0% av BNP på forskning og utvikling, over OECD-gjennomsnittet på 1,5%. Men investeringene vokser langsommere enn hos konkurrenter. Sverige bruker 3,7% av BNP.

Veien framover for norsk forskning

Vi må investere minst 3% av BNP i forskning dersom vi skal holde tritt med konkurrentene. Det betyr omkring 15 milliarder kroner mer per år. Uten det vil vi langsomt tape konkurransekraften.

"Grunnforskningen er investeringen som gir avkastning på 20-30 år. Det er ikke kort sikt. Men dersom vi ikke investerer nå, vil vi ikke ha innovasjoner som gjør oss relevante i 2050."