Slik ser det globale handelsklimaet ut i 2027

En verden i handelsutveksling

2025 og 2026 har vært år med dramatiske handelsendringer. USA har innført nye tollsatser på import fra Kina, EU, og andre handelspartnere. Storbritannien forhandler nye avtaler etter Brexit. Kina vurderer gjengjeldelser. Og rundt om i verden ser vi lignende mønster: mindre åpenhet for frihandel, mer proteksjonisme, og mer fokus på «nasjonal sikkerhet» som begrunnelse for tollbarrierer. For Norge, som en liten åpen økonomie som er avhengig av eksport og import, er dette bekymringsfullt. Hva vil handelsmiljøet se ut som når vi entrer 2027?

Proteksjonismens tilbakekomst

Proteksjonisme — det vil si politikk som beskytter hjemmebedrifter gjennom tollsatser og importbegrensninger — har vært på vei tilbake siden midten av 2010-tallet. Men det som har skjedd fra 2024 til 2026 er eskalering på et historisk nivå. USA har under sitt nye politiske lederskap innført tollsatser på 25-35 prosent på en rekke varer fra Kina og EU. EU har svart med sine egne tollsatser. Kina har røkt import av norsk lammekjøtt og andre varer. Resultatet er en verden som blir mindre åpen, hvor handel blir mer komplisert, og hvor småland som Norge risikerer å bli klemt mellom store handelsmakter. Flere små økonomier har allerede rapportert negativ vekst.

Tall og trender

Statistikken for handel i 2024-2026 viser en markant endring. Tollsatser globalt er opp i gjennomsnitt 15-18 prosent, sammenlignet med rundt 6-8 prosent i 2020. USA har alene innsamlet rundt 40 prosent mer i tollsatsinntekter enn i 2024. Det har blitt etablert minst 25 nye handelskonflikter eller tariffer mellom land i samme periode. WTO (Verdens handelsorganisasjon) har advart mot at verden nærmer seg en ny periode med handelskriger som kan redusere global BNP-vekst med 1-2 prosent. For Norge spesielt, som er svært åpen til eksport-import, betyr det potensielt 0,5-1 prosent reduksjon i økonomisk vekst per år.

Hvordan påvirker det Norge?

Norge er ikke medlem av EU eller USA, men vi er medlem av EØS (Økonomisk Samarbeidsområde) og EFTA. Det betyr at vi har handelsfritak med EU, men mange av tariffkonfliktene påvirker oss indirekte. Norsk eksport av fisk, metallurgiske produkter og olje påvirkes når globale tollsatser øker — fordi kjøpere får mindre kjøpekraft når de må betale høyere tollsatser på deres hjemmarkedet. Fiskerinæringen er særlig sårbar da den eksporterer store mengder til både USA, EU og Kina. Allerede har vi sett at norsk fiskeksport har stagnert. Vi forventer at 2027 vil bringe videre usikkerhet, og at norske eksportørers fortjenstmarginer vil presses ytterligere. Det er også mulighet for at tollkonflikten kan deles inn i bilaterale avtaler som ikke favorer små land.

Hva kan skje i 2027?

Det er tre mulige scenarioer for 2027. Scenario 1 er «mild eskalering» hvor hovedhandelspartnerne forhandler seg til moderate kompromisser — tollsatser stabiliserer seg rundt dagens nivå, og globalt handel vokser igjen med rundt 1-2 prosent. Scenario 2 er «handelskrig» hvor USA og Kina intensiverer konflikten, og andre land tvinges til å ta parti. I dette scenario kan global handel stagnere eller gå ned. Scenario 3 er «normalisering» hvor det lykkes å etablere nye, fair handelsregler som både verner hjemmebedrifter og tillater internasjonal handel. Dette er optimistisk, men ikke umulig hvis nye politiske leder prioriterer det. De fleste analytikere frykter Scenario 2 eller en hybrid av Scenario 1 og 2.

"Verden glir mot en situasjon hvor frihandel som prinsipp er under angrep. Norge som liten åpen økonomi må kjempe hardere for å beskytte de handelsavtalene vi er avhengig av. Dette krever både diplomatisk innsats og næringslivets eksplisitt støtte."

Hva bør Norge gjøre?

For Norge som eksportland med små markeder hjemme, er frihandel ikke et idealistisk valg — det er en økonomisk nødvendighet. Regjeringen bør aktivt arbeide for å styrke EØS-avtalen, forhandle nye bilaterale handelsavtaler med både USA og Asiatiske land, og støtte multilaterale frihandelsinitiativene gjennom OECD og WTO. Norske bedrifter må diversifisere eksportmarkedene sine for ikke å bli helt avhengig av få markeder. Og samfunnet må gjøres bevisst på at selv om handelsutveksling kan være utfordrende, det er alternativet — isolasjon — som er virkelig kostbart.