Håndverkerne om 2027 — stor etterspørsel?

Håndverksmangelen — et aldersbasert problem?

I dag mangler Norge flere tusen dyktige håndverkere — kloempner, elektrikere, snekkere, og installatører. Mye av problemet skyldes at i løpet av de siste 30 årene har vi gradvis sendt færre elever til fagopplæring og mer til videregående skole med teorifokus.

Den eldste generasjonen av håndverkere går nå av med pensjon uten at det er nok nye til å erstatte dem. Hva skjer videre? Og blir håndverkerne ennå mer verdsatt og godt betalt i fremtiden?

Vi intervjuet Prof. Inga Toreson og flere fagfolk for å se fem år frem i tid.

Tall og trender

Håndverksmangelen er reell og økende. Lønningene reflekterer dette.

Hvorfor mangler vi håndverkere?

Årsaken er både kulturell og strukturell. Kulturelt: siden 1970-tallet har myndighetene sendt signaler om at «alle skal til universitetet», og håndverksfag har blitt oppfattet som «lavere» og mindre prestisjetungt. Strukturelt: lønnene var ikke høye nok til å trekke unge mennesker inn i faget, og pensjonsalderen for håndverkere var/er ofte lav (tøffe jobber sliter kroppen), så mange valgte andre karrierer.

"Vi har gjort en stor feil ved å deprioritere fagopplæring. Nå betaler vi prisen. Ungdom i dag ser at kloempnere tjener godt og har spennende arbeid, men det er for sent — de har allerede valgt teoretiske linjier."

Lønnene stiger — men er det nok?

Håndverkere tjener nå markant bedre enn før. Lønningene har økt 15–25 prosent raskere enn gjennomsnitt de siste fem årene. En erfaren kloempner eller elektriker kan tjene 750000–950000 kroner per år. Mange jobber for seg selv og tjener enda bedre.

Men pengene alene er ikke nok. Mange unge velger likevel høyskole eller universitet fordi de ser det som «flueere» eller mer stabilt. Det er et holdningsproblem, ikke bare et lønnsproblem.

Hva skjer i 2027 — tre sannsynlige scenarioer

Scenario 1 (mest sannsynlig): Mangelen fortsetter å vokse. Noen yrker blir så ettertraktet at lønnene blir ekstremt høye (over 1 million kroner), og det blir luksus å få en fagperson til å jobbe i hjemmet. Byggeprosjekter blir forsinket fordi det mangler arbeidskraft.

Scenario 2 (optimistisk): Norge tar fatt og prioriterer fagopplæring igjen. Skolene får bedre ressurser, og det blir mer prestigjefølelse knyttet til fagopplæring. Etterspørselen møtes bedre, og lønnene stabiliseres på et høyt, men ikke ekstrem nivå.

Scenario 3 (pessimistisk): Automatisering og robotisering fjerner noen oppgaver, men ikke alle. Det mangler fortsatt håndverkere, men for noen fag reduserer behovet seg. Håndverkerne som gjenstår blir meget ettertraktet.

Hva bør ungdommen vite?

Er du en ung person som vurderer fagopplæring: det er smartt! Du får stabil arbeid, gode lønn, og du er utilgjengelig i arbeidsmarkedet. Dessverre er det liten sjanse for at dette budskapet når helt fram før du må velge videregående skole.

For myndighetene: prioriter fagopplæring igjen. Investér i skoler, øk lønnene for lærere, og bygg et godt rykte rundt faget. Uten det ser vi bare fortsatt vekst i håndverksmangelen.