Harejakt i Norge: komplett guide

Harejakt – norsk tradisjon med lang historie

Harejakt er en av de mest utbredte jaktformene i Norge og har tradisjoner som strekker seg hundrevis av år tilbake. Jakten på skogshare foregår over hele landet, fra lavlandsskogene i sør til fjellsidene i nord. Den er tilgjengelig for mange jegere fordi terrenget er enkelt å bevege seg i, og fordi hare finnes i store deler av landet.

I Norge er det to hararter: skogsharen (Lepus timidus), som skifter til hvit vinterpels, og europeisk hare (Lepus europaeus) som finnes i lavlandet i sørøst. Skogsharen er desidert vanligst og er den arten de fleste jegere går etter. Bestanden svinger i sykluser på om lag 3–4 år og er generelt god store deler av landet.

Jakttider og regler

Harejakt reguleres av Miljødirektoratets jakttidsforskrift. Sesong og kvoter kan variere mellom kommuner og regioner, og det er viktig å kjenne til lokale bestemmelser.

• Jegeravgift må være betalt for inneværende jaktår
• Jaktkort løses hos grunneier, jaktlag eller via Inatur.no
• Sjekk kommunale vedtak om eventuelle kvoter
• Hunden må ha gyldig helseattest for å bruke den i jakt
• Felte harer rapporteres til grunneier og jaktregisteret

Jakthunder til harejakt

Harejakt uten hund er mulig, men med hund er den langt mer effektiv og sportslig. Den klassiske metoden er drivjakt: hunden finner harespor og driver haren i ring tilbake til jegeren som venter stille. Norske harehunder er avlet for nettopp dette – de gir hals slik at jegeren kan høre sporingsarbeidet og posisjonere seg.

De vanligste rasene til harejakt i Norge er drever, dunker og norsk harehund (haldenstøver, hygenhund). Alle er sporhunder med godt luktesinn og temperament for langvarig selvstendig arbeid. Det krever trening og god kondisjon å holde en harehund i form gjennom sesongen.

Utstyr og forberedelser

Harejakt stiller moderate krav til utstyr. Komfort og mobilitet er viktigere enn avansert teknologi.

Teknikk og metoder

Under drivjakt med harehund starter jegeren med å slippe hunden i et område der det er gode harespor. Hunden arbeider selvstendig og bjeffer kontinuerlig når den er på spor. Jegeren posisjonerer seg langs harestienes naturlige løpeveg, gjerne i overgangssoner mellom tett og åpent terreng der haren ønsker å passere.

Haren løper nesten alltid i ring og returnerer til der den ble forstyrret. Tålmodighet er en dyd – stå stille, vær stille og vent. Hagler eller rifler med relativt lav hastighet fungerer godt på kortere hold. Skyt ikke på løpende hare i usikker retning; vent til du har et klart skudd.

Behandling av felt hare

Umiddelbart etter felt hare bør du bløgge viltet ved å kutte i halsen eller lage et snitt i magen for å la innvollene renne ut (grallokering). Dette hindrer smaksforstyrrelser i kjøttet. I kaldt vær holder viltet seg godt i et par dager hengt opp i skyggen.

Hare er delikat vilt med svært godt kjøtt. Tradisjonelle norske haregryter og stekte harepicer er populære retter. Skinnet kan garves og brukes, og for mange er det hele prosessen fra jakt til bord som gjør opplevelsen komplett.

Kom i gang med harejakt

Harejakt er en utmerket startsport for nybegynnere og et godt grunnlag for mer avansert viltjakt. Ta jegerprøven, ta kontakt med lokalt jaktlag gjennom NJFF og be om å få bli med på jakt som observatør eller assistent. Mange erfarne harejegere deler gjerne sin kunnskap.

Invester i en god harehund eller bygg kontakt med hundeeiere i ditt område. Det sosiale aspektet ved harejakt – den gode stemningen i hundeklubber og jaktlag – er minst like viktig som selve jakten. Respekter naturen, hold hunden under kontroll og hav godt av mange timer ute i norsk natur.