Dypet: Jorden som vi aldri ser

Øyet som aldri ser sollys

Når du dykker dypere enn 1000 meter, blir kjemien i vannet radikalt annerledes. Lyset forsvinner fullstendig — ikke en eneste foton fra solen trenger gjennom. Trykket blir så påtrengende at det ville knuse de fleste mennesker øyeblikkelig. Likevel florerer liv her — merkelig og fantastisk liv som mennesker bare er begynt å forstå.

Utsendinger til havdypet beskriver opplevelsen som å reise til en fremmed planet. Monsterlignende fisk med enorme tenner, sjøstjerner som ser ut som starlinger, og skapninger som de fleste mennesker ikke kunne forestille seg eksisterer. Denne verden ligger tusen meter under overflaten av havet som dekker 71% av jorden, og det er nesten fullstendig ukjent.

Havdypet zone etter zone

Havdypet deles inn i fem hovedsoner basert på dybde og lysforhold. Fra 0-200 meter er epipelagen-sonen der sollyset trenger, og der de fleste kommersielt viktiges fiskene lives. Fra 200-1000 meter er mesopelagen sonen med «twilight» lys der fisken migrerer opp og ned hver dag. Fra 1000-4000 meter er bathypelagen sonen hvor det aldri kommer lys — her lever bizarre skapninger med egne lyskilder. Fra 4000-6000 meter er abyssopelagen, og fra 6000 meter og dypere er hadopelagen — reservaten bare for de mest ekstremt tilpassete artene.

Tall og trender

Omkring 94% av all dyreart lever i havet, og de fleste av disse arter bor i havdypet som mennesker ikke kan få tilgang til. Estimater antyder at omkring 200-300 nye marina dyr blir oppdaget og katalogisert hvert år, og langt den største delen av disse kommer fra havdypet. Teknologien for havdypforsking forbedres raskt — droner og ROV-er (remote-operated vehicles) blir dypere og mer kapable hvert år. Interessen fra både vitenskap og industri driver forskingens tempo høyere.

Hvordan liv overleverer der

Livet i havdypet har utviklet seg gjennom millioner av år for å overleve under ekstreme forhold. Mange fisk har store munner og ekspandable mager slik at de kan svelge byttedyr større enn seg selv — de vet ikke når neste måltid kommer. Bioluminescens (selvlysende) er en vanlig tilpasning brukt for kommunikasjon, predatering og kamuflasje. Noen fisk har enorme øyne for å fange selv minste lyspartikkel, mens andre har helt mistet øynene fordi de aldri hadde bruk for dem.

Trykkanpassinger er kanskje den mest fascinerende tilpasninge. Celler i dyphavsdyr er modifisert for å håndtere trykk som ville være dødelig for de fleste organismer. Lipidene i cellemembranen deres har spesielle sammensetninger, og proteinene deres fungerer under betingelser som ville denaturere normale proteinstruktur. Det er som om havdypet har skapt en helt annen версон av biokjemi.

Mennesker tøffer mot dypet

Bare noen få mennesker har vært ned til havets dypeste punkter. James Cameron dykket alene til Challenger Deep i Mariana-graven i 2012. Det tok ham flere timer å komme ned og flere timer å komme opp. De få mennesker som har vært der rapporterer at det er både henrivende og skummelt — en verden som ser ut som den tilhører en helt annen planet. Moderne ekspedisjoner bruker ROV-er og autonome droner for å utforske dypet, og disse verktøyene avslører konstant nye arter og geologiske fenomener.

Dypet i 2027

I 2027 vil havdypforsking trolig bli mer tilgjengelig takket være billigere og bedre droner og ROV-er. Private ekspedisjoner vil kanskje bli mulige for velstående abentyrere. Klimaendringer påvirker også havdypet — varmerekkingen endrer havstrømmene og tilgangen til næringsstoffer, noe som tvinger mange dypehavsdyr til å migrere eller tilpasse seg nye forhold. Forsking indikerer at selv såkalte isolerte havdyphabitats blir påvirket av menneskeskapte klimaendringer.

Kanskje den mest spennende muligheten er at dypehavsforskning vil gi oss nye medisiner, bioteknologier og industri-applikasjoner. Noen dyphavsbakterier har egenskaper som gjør dem verdifulle for genteknologi og farmasi. I 2027 og fremover vil havdypet sannsynligvis produsere både vitenskapelige oppdagelser og kommersielle applikasjoner som endrer hvordan vi forstår og utnytter oceanene.