Havets bioluminescens – de fem mest spektakulære lysene i mørket

Lyset i mørket

Dyp under havets overflate, der sollys aldri når, lyser dyreliv opp med sitt eget skapte lys. Dette fenomenet kalles bioluminescens – evnen til å produsere og avgi lys gjennom kjemiske reaksjoner i levende celler. For mennesker som dykker på dyphavsmotiver eller ser dokumentarer om dypet, er dette noen av de mest magiske syn naturen kan vise oss.

Bioluminescens tjener mange formål i dyp-havet. Noen dyr bruker det til å lokke mat, andre bruker det som et forsvarsmekanisme, og noen bruker det for å kommunisere med hverandre. Det er en hel verden av signal, jakt og livsoverlevelse som skjer i mørket, og lyset er språket som gjør det hele mulig.

1. Lanternefisken – det pulser lyset

Lanternefisken er blant de mest tallrike fiskene på Jorden, og de har fotoforer – lysproduserende organer – som ligger langs kroppen som små lyspærer. Disse fiskene kan kontrollere hver enkelt lys uavhengig, og de bruker det til et intrikat kommunikasjonssystem. Når de samler seg i store stim, lager de lysende mønstre som som pulserer og danser gjennom mørket.

Lanternefisken gjør også daglige vertikale migrasjoner fra dypt ned til relativt grunt vann. Når de kommer opp på kvelden, bringer de milliarder av tonnevis lysende dyr nærmere overflaten. For nattlige dykkere eller undervannskameraer er dette både vakkert og uhyrelig.

2. Dypsjøhovedsfisken – horror og skjønnhet

Dypsjøhovedsfisken er en av de mest skummelt utseende fiskene i havet – med enorm munn, store tenner og små øyne. Men under kjeven har den en bioluminescent tentakel som strekker seg som en tynn fiskestang. Det lyser en liten fotophor på enden, som lokker små fisk inn i favnen på dette skrekkeligheten av en rovdyr.

Hovedsfisken representerer en klassisk rovpredator-strategi: bruk lys til å lokke offer. For et lite dyr i dypet må det glitrende lyset være uimotståelig – helt til det er for sent. Denne jakt-strategi er så effektiv at flere arter av dyphavsfisk har utviklet lignende systemer.

3. Syvertekslangen – det usynlige angrepet

Syvertekslangen er en liten, sjelden dyphavskryp som har evnen til å produsere lysende 'slimer' – en tyktflytende substans som lyser når den blir frigjort. Når et rovdyr angriper, sprayer syvertekslangen denne glingen omkring som et forsvar. Lysen forvirrer rovdyret, mens syvertekslangen unnslipper i mørket.

Denne strategien minner om hvordan en blekksprut bruker blekk, men med lysende komponenter. Det er et geni eksempel på hvordan forsvarsmekanismer i dyphavs-miljøet er fundamentalt annerledes enn på land eller i grunn vann.

4. Hvitfinalt hakkål – lyset som attrapp

Hvitfinalt hakkål har små bioluminescente fotoforer spredt rundt kroppen, og kan lage mønster ved å slå dem av og på. Det antas at de bruker disse for å destabilisere mindre dyr eller for å signalisere til hverandre. Når flere hakkål samles, oppstår et lysende show som er både forgjørende og helt fremmed for oss som vokser opp i vannet nær overflaten.

Hakkål er også bekjent for å ha veldig sterk bitt og er ikke noe dyr du ønsker å møte under vann – selv med lyset av.

Tall og trender

Vitenskapen bak bioluminescens har ekspandert enormt de siste årene. Forskere bruker GFP (grønn fluorescent protein) fra bioluminescente meduser i laboratorier verden over – det har til og med resultert i en Nobelprisen i 2008. For mer informasjon om dyp-hav ekspeditsjoner som dokumenterer bioluminescens, se OceanX og Caladan Oceanics' arbeid.

Å oppdage dette selv

For dykkere er dyphavsdykking en ekstremt dyr og farlig opplevelse – det kreves spesialisert utstyr og trening. Men mange havforskningsinstitusjoner tilbyr virtuelle tur til dyphavs-miljøer, og dokumentarer som 'Our Planet' og 'Blue Planet' gjør det mulig å oppleve disse lysende dyrene fra stuen. Noen steder tilbyr også 'bioluminescent bay'-turer hvor du kan se bioluminescens i overflate-vann.

"Dyphavets verden er som en helt egen planet på Jorden. Når du ser disse dyrene for første gang, innser du hvor lite vi egentlig vet om vår egen verden."