Havmiljø og bærekraftig fiskeri — norsk politikk og praksis

Norges posisjon som havnasjon

Norge forvalter en eksklusiv økonomisk sone (NØS) på over 2 millioner kvadratkilometer — ett av de mest produktive havområdene i verden. Her lever blant annet verdens største torskebestand (nordøstarktisk torsk), en av verdens største sild- og loddebestander, og rike bestander av snøkrabbe, kongekrabbe og reker. Sjømatnæringen er Norges nest største eksportnæring etter petroleum.

Det norske fiskeriforvaltningssystemet er internasjonalt anerkjent for sin vitenskapsbaserte tilnærming. Havforskningsinstituttet gir hvert år råd om kvoter basert på bestandsvurderinger, og Fiskeridirektoratet fastsetter kvoter i tråd med disse rådene. Felles norsk-russisk forvaltning av nordøstarktisk torsk har sikret at bestanden er på et historisk høyt nivå sammenlignet med mange andre europeiske fiskebestander.

Rammeverk for bærekraftig fiskeri

Det norske fiskeriforvaltningssystemet hviler på et sett av prinsipper og instrumenter som er utviklet over flere tiår.

• Kvotesystem: vitenskapsbaserte fangstanbefalinger fra Havforskningsinstituttet og ICES, fastsatt av Fiskeridirektoratet
• Rettighetsbasert forvaltning: omsettelige fisketillatelser sikrer at ressursen utnyttes av de mest effektive aktørene
• Bifangstregulering: strenge regler for utilsiktet fangst av uønskede arter og størrelser
• Tekniske tiltak: minstemål, ordensmål og redskapsbestemmelser som minimerer påvirkning på ungfisk
• Havmiljøforvaltning: integrert forvaltning av Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen etter helhetlig plan
• Internasjonalt samarbeid: bilateral avtale med Russland om Barentshavet, NEAFC for internasjonale farvann

Tall og trender

Her er de viktigste tallene for norsk fiskeri og havmiljø.

Norske aktører og eksempler

Havforskningsinstituttet i Bergen er navet i norsk havforvaltning og leverer vitenskapelige råd om alle viktige norske fiskebestander. Norges Råfisklag og Sildelaget er sentrale i organisering av norsk fiskesalg, mens Pelagia og Norway Seafoods er blant de største fiskeforedlingsaktørene. Norway Pelagic har investert i bærekraftig fangst og foredling av sild og makrell.

"Norsk fiskeriforvaltning er ikke perfekt, men den er blant de beste i verden fordi den er fundert på vitenskap og langsiktig tankegang. Utfordringen fremover er å tilpasse forvaltningen til et hav som endrer seg raskere enn vi forutså."

Utfordringer og muligheter

Klimaendringene er den største utfordringen for norsk fiskeriforvaltning. Havet blir varmere, og fiskebestandene endrer utbredelse og vandring. Torsken vandrer nordover og østover mot russisk sone, makrellen kommer lenger inn i norske fjorder og på islandsk sokkel, og nye arter som svartmunnet kutling truer fjordøkosystemer. Havforsuring påvirker skallbærende organismer og den planktonbaserte næringskjeden som bærer alt marint liv.

Mulighetene er likevel reelle. Norge er i en svært god posisjon til å tilby bærekraftig, sporbar sjømat til et globalt marked som etterspør nettopp dette. Den blå bioøkonomien — der tang, tare, sjøpølser og andre nye marine ressurser inngår — er et voksende felt. Norge investerer i forskning og utvikling av nye bærekraftige ressurser og mer skånsomme fangstmetoder.

Veien videre

Norsk havforvaltning vil i de kommende årene stå overfor noen av sine mest krevende avveininger: mellom fiskeri og havvindutbygging i de samme havområdene, mellom norske og internasjonale fiskeriinteresser i et hav under press, og mellom næringsinteresser og behovet for økt marint verneareal i tråd med Kunming-Montreal-avtalen om å verne 30 prosent av havet innen 2030.

Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet samarbeider om å utvikle neste generasjons forvaltningsverktøy som bedre integrerer klimaeffekter i bestandsvurderingene. Norske sjømatbedrifter er godt posisjonert i det globale markedet for bærekraftig sjømat, men må fortsette å investere i dokumentasjon, sporbarhet og lavere miljøavtrykk for å opprettholde premiumposisjonen.