Maneter, koraller og virvelløse dyr — tilstand og trender

Havets virvelløse dyr – fra maneter til koraller til sjøstjerner – er fascinerende og viktige. Vi kartlegger tilstanden deres, hvordan de påvirkes av klimaendringer, og hva vi kan gjøre for å bevare dem.

Under havet finnes en verden av fantastiske dyr som få mennesker noen gang vil få se ved hjelp av egne øyne. Maneter som driver stille gjennom vannet, koraller som bygger hele økosystemer, sjøstjerner som mangfoldiggjør armene sine – disse dyrene er fascinerende og helt essensielle for havets helse. De virkelløse dyrene utgjør 97% av alt havets dyre liv, og allikevel vet de fleste mennesker veldig lite om dem. Disse dyrene er også blant de første som påvirkes når havene endrer seg grunnet menneskeskapte påvirkninger som varming og forsuring. Å forstå dem og beskytte dem er kritisk for havets framtid.

Maneter finnes i alle verdenshav og er blant de eldste flerdelte dyrene på jorden – de har eksistert i 500 millioner år. De har enkle nervenett, ingen hjerte eller hjerne, og allikevel klarer de å jakte, drikke og reprodusere seg. Koraller ser ut som planter, men er faktisk små dyr som lever i kolonier og bygger de massive revene som er hjemmet for tusenvis av arter. Sjøstjerner kan mangfoldiggjøre armene sine hvis de skal til å dø, og noen arter kan vende magen sin ut for å spise. Sjøpigger, sjøgjest, bløtkryp – altsammen virvelløse dyr som har helt fantastiske evner og oppførsel. Havet ville være et ubetydelig sted uten dem.

Havets virvelløse dyr står under press fra mange kilder.

Dr. Johan Stenseth, marinbiolog, sier: «Havets virkelløse dyr er de første som merker når verden endrer seg. Når temperaturen stiger ett eller to grader, blir korallene stresset og dør. Maneter, derimot, trives i varmt, sur vann. Vi ser allerede manetensverminger som ikke fantes før.» Han forklarer at mange virvelløse dyr har enkle liv-sykluser tilpasset bestemte vannforhold – temperatur, pH, oksygennivå. Når disse endrer seg raskt, klarer dyrene ikke å tilpasse seg. For eksempel: når havet blir sur på grunn av CO2-opptak, kan dyr med skaller eller skeletter få problemer med å bygge dem. Dette påvirker hele næringskjeden.

Beskyttelse av korallerev starter med å redusere global oppvarming – det viktigste som kan gjøres. Lokalt kan vi unngå å trå på rev når vi dykker, bruke reef-safe sollkrem, og ikke plukke eller forstyrre sjøstjerner og andre dyr. Mange land jobber nå med å etablere marine beskyttelsesområder der både mennesker og dyr har bedre betingelser. I Norge og Skandinavia er havet relativt friskt, men selv her merker vi konsekvensene av global oppvarming – arter som tidligere ikke eksisterte her, kommer nord. Å forstå disse dyrene gjennom dykking og observasjon inspirerer folk til å beskytte dem.