Arbeid på verdens største havvindpark

Fra land til hav – energiens nye grense

Dagen begynner klokken 04:30 for Knut Anderssen fra Tromsø. Han er helikopterpilot og flyr arbeidstakere fra basiskampen på land og ut til plattformen som ligger 80 kilometer fra kysten. Norskehavet er uforutsigbar – været kan endre seg på sekunder, og Anderssen må være fokusert og skarp.

Havvindparken som nå bygges, er Norges svar på europeisk etterspørsel etter fornybar energi. Mens debatten hjemme går om rovspill og miljø, jobber tusenvis av mennesker daglig for å gjøre dette ambisiøse prosjektet til realitet. Det er ikke glamorøst arbeid – det er tøft, farlig og utsatt for uføre værbetingelser.

Men det er også arbeid som gir mening. Hver havvindmølle som monteres, representerer et skritt vekk fra fossil energi og et enorm bidrag til de globale klimamålene. For arbeiderne er det ikke bare jobb – det er deltakelse i energirevolusjonen.

Tall og trender

Havvind er en av de raskest voksende energikildene i verden. Norge har enorme ressurser og kompetanse – og hele verden ser på oss.

En dag ute på havet

Knut Anderssen setter ned helikopteret på påmontert plattform ved åttiden. Allerede nå har installasjonsarbeiderne jobbet i to timer. De jobber i skift fordi det meste av arbeidet ikke kan gjøres når det er mørkt eller værforbindelse tillater det ikke helikopterlandinger.

Elektriker Marta Henriksson fra Sverige har arbeidsplassen i 80 meters høyde. Hun installerer høyspentkabler som skal transportere energi fra møllene ned til transformatoren på plattformen. Temperaturen ute er minusgrader selv midt på dagen – og stormen braker rundt tornet som råker med hver vindkast.

"Jeg er ikke redd," sier Henriksson mens hun sikrer seg selv med kabler og justerer sitt verktøy. "Vi har beste sikkerhetsutstyr i verden. Men jeg er konsentrert – selv små feil kan få konsekvenser der oppe."

Hva skjer når møllene er oppe?

Prosjektleder Jon Erik Lindholm fra Havvind Norge AS forklarer at dette er bare starten på en langvarig prosess. "Vi monterer møller, men vi må også teste og kalibrere alle systemer. Det er ikke bare å skru til og dra fra," sier han.

"Dette prosjektet viser at Norge er verdensleder ikke bare på olje – vi er også ledere på fornybarmarin energi."

Største utfordringer ute på havet

Været er den største fienden. En dårlig værsøknad kan bli kostnadsbar – helikoptere kan ikke lande, skip kan ikke manøvrere, og arbeiderne blir værfast på plattformene eller må bringes til land. En storm som varer bare tre dager, kan kaste kostnadene med millioner av kroner bakover.

Salt og korrosjon er den andre store utfordringen. Alt utstyr må være spesialkonstruert for å tåle marin miljø. Materialer som ville holdt i tiår på land, kan være skadet på få år ute på havet. Vedlikeholdet blir derfor et stort kapittel i driften av parken.

Og så er det menneskeelementet. Jobbene er krevende, faren er reell, og folk er langt fra familie og hjemmekoselige omgivelser. Mange av arbeiderne jobber på turnus – tre uker ute, tre uker hjemme. Det krever psykisk styrke og dedikasjon.

Hva er drømmen?

For Knut Anderssen og tusener andre er havvindprosjektet ikke bare jobb – det er en drøm om å være med på noe som betyr noe. "Jeg flyr folk til og fra jobben sin, og jeg vet at de jobber med fornybarmarin energi. Det gjør jobben min meningsfull," sier han.

Mange håper også at dette bare er starten. Norge har enorme potensial for havvind, og hvis denne parken blir suksess – både teknisk og økonomisk – kan det åpne dører for mange flere prosjekter. Det betyr arbeidsplasser, kompetanse og verdiskapning for generasjoner framover.

I 2030 håper industrien at Danmark og Tyskland skal importere norsk havvind. Det ville gjøre Norge til strømprodusent på kontinentnivå – og det ville sikret jobbene til folk som Anderssen og Henriksson for tiår framover.