Heltesagaene lever fortsatt i dag

Oldtidens heltene har ikke dødd

Et gammelt norrønt ord lyds gjennom det moderne nord-europeiske språket, og i hver superhelt-film vi ser ligger DNA-en av eldgamle myter. Fra Sigurd som drepte dragen Fafnir til Achilles som kjempet ved Troja, lever heltesagaene i vårt kulturelle kollektive minne.

Disse fortellinger var ikke bare underholdning — de var hvordan mennesker forsto sitt eget sted i verden. En kriger som ville kjempe var inspirert av Hector eller Beowulf. En kvinne som kjempet for sitt folk så seg selv i Brunhild. Tusenvis av år senere gjør vi det samme, bare med andre navn — Superman, Wonder Woman, Jon Snow.

Fra Gilgamesh til norrøn mytologi

Den eldste kjente heltesaga, Eposet om Gilgamesh, stammer fra Babylon rundt 2100 f.Kr. Den handler om en konge som søker udødelighet og møter sitt eget menneskelighet. Mer enn 4000 år senere lyder det fortsatt sant.

Hos nordmennene var det sagaene om Sigurd, Ragnar Lothbrok, og Ivar den Beinløse. Disse var ikke bare helter — de var definisjoner av hva det betydde å være menneske: modig, med skjebnen skrevet av Norner, klar til å møte uunngåelig død. Den norrøne verden var ikke romantisert — den var brutal og ekte.

Fra papir til lerretet

Marvel-universets superhelt-film tjener en tilsvarende funksjon som de gamle sagaene gjorde. Iron Man er en moderne Prometheus — mannen som stjeler magisk kraft fra gudene (teknologi). Black Widow er en moderne Assassine-sagn. Batman er en moderne mørk helt som kjemper ikke for orden, men for sin egen rettferdighet.

Det som endrer seg er kostymene og våpnene, men den underliggende psykologien forblir desentralisert. Vi ønsker fortsatt å tro at det er mennesker — eller mennesker-lignende vesener — som kan overvinne umulige odds og definere sitt eget skjebne, selv om universum er mot dem.

Tall og trender

Heltesagaene formes og fornyes kontinuerlig — og publikum kjører på det.

Litteraturprofessor: Myten som DNA

Vi snakket med professor Kari Sørensen, som studerer hvordan gamle myter påvirker moderne kultur.

"En heltesaga er som DNA for en kultur. Den koder hvilke verdier vi holder mest av, hvordan vi ser på drap og ære, kjærlighet og plikt. Det er derfor de samme sagaene blir gjenskapt igjen og igjen — fordi de handler om oss, ikke om karakterene."

Vi er alle arvinger av gamle fortellinger

Neste gang du ser en superhelt-film eller leser en fantasy-roman, husk at du konsumerer samme stoff som viking-krigarene gjorde rundt bålet. Navnene og stedene har endret seg, men selve helteskapet — menneskets evne til å møte utfordring og overvinne — forblir desentralisert og uendret.

Kanskje er det derfor disse sagaene aldri dør. De handler ikke om tiden de ble skrevet, men om mennesket selv.