Fra Sigurd til Hamlet: Hvordan gamle sagaer blir nye historier

Det urinnelige mønsteret

Hver kultur har sine heltesagaer—fra de nordiske Eddaene til de greske Homeriske epos, fra keltiske Artus-legender til indiske Mahabharata. Disse historiene er ikke tilfeldig eller isolerte; de følger et dypt menneskeligt mønster som gjentar seg igjen og igjen. En ung helt må overvinne ufattelige odds, møte monstre eller onde krefter, og deretter velge mellom sitt eget lykke og det større god. Dette mønsteret er så kraftig at det fortsatt brukes i moderne blockbuster-filmer, TV-serier og videospill. Å forstå heltesagaene er derfor å forstå menneskets hjerte.

Tall og trender

Heltesagaer gjennom historien og deres påvirkning på moderne kultur.

Nord mot sør: Norske sagaer møter gresk mytologi

Sigurd Drakeslayer fra de nordiske sagaene er ikke så ulikt Achilleus fra de greske. Begge er skjønnere og dristigere enn normale mennesker, begge søker ære og udødelighet, og begge møter død for å oppnå dette. Men der Achilleus er et produkt av klassisk orden og militar disiplin, er Sigurd en villfarer som stoler på sitt instinkt og sin styrke. Det samme gjelder for ondskapen: Loki fra nordisk mytologi og Zeus fra gresk mytologi er begge mektige men moralsk tvilsomme. Disse parallellene antyder at menneskehjertet søker de samme former for fortelling—det er kulturelle varianter av samme opprinnelige sanger.

"Alle historier om heroer er omskrivninger av samme historien: mot som overvinnes av skjebne, men som ikke gir opp."

De eviglydende arketypene

Litteraturforskere har identifisert nogle gjentagende karaktertyper i alle heltesagaer: Helten selv, naturligvis, men også Mentoren (Merlin, Gandalf), Skurken (Sauron), og de Troldmannsvenner som følger helten. Vi ser disse typene ikke bare i gamle sagaer, men også i Star Wars (Obi-Wan er Mentoren, Vader er Skurken), i Harry Potter (Dumbledore er Mentoren, Voldemort er Skurken) og i Game of Thrones (John Snow er Helten, de hvite vandringene er Skurken). Selv moderne superheltfilm følger det samme mønstre: en vanlig person får ekstraordinær kraft, møter en mektig motstander, og må velge mellom å brukes kraften til egoistisk formål eller til det større god.

Hvordan sagaene har endret seg

De gamle sagaene var ofte enkel: helten var praktisk talt alltid godnok, skurken var praktisk talt alltid helt ondskapsfullt. Men moderne tolkninger grå-skalaer disse karakterene. I moderne tolkninger kan helten være feig av natur men bli modig (Bilbo fra Hobbitene), og skurken kan ha forståelsesværdige motiv (Thanos i Marvel). Dette gjenspeiler kanskje at moderne mennesker er mer skeptiske til svarthvite moralitet. Samtidig oppbevares det grunnleggende mønsteret: en som søker noe, møter motstand, og må bli noe nytt i prosessen.

Heltesagaer for fremtiden

Videosoiele og interaktive fortellinger åpner nye måter å fortelle heltesagaer på. I Zelda-spillene styrer du helten gjennom hans eventyr. I The Witcher kan dine valg endrer historien. I fremtiden kan virtuel virkelighet tillate deg å fysisk oppleve en heltesaga—å stå ansikt til ansikt med en drage, å kjempe i en krig, å møte en mentor. Men den grunnleggende historien—menneskets søken etter mening, mod og transcendens gjennom kampen mot uoverstigelige odds—vil nok fortsette å resonere, så lenge mennesker forteller historier.