Hieroglyfer mot alfabet: Historien om skriften

Sammenligning av de største skriftsystemene i menneskehetens historie. Fra egyptiske hieroglyfer til det moderne alfabetet — se hvordan mennesker har representert tanker gjennom tegn og symboler.

For omkring 5500 år siden gjorde mennesker en av de viktigste oppdagelsene i vår historie — hvordan man kan registrere tanker og tale permanenter gjennom tegn på en overflate. De første skriftsystemene oppsto uavhengig av hverandre på flere steder — i Mesopotamia, Egypt og senere i India og Kina. Før skriften måtte mennesker stole helt på minnet og muntlig tradisjon. Skriften ga mulighet til å lagre informasjon, gjøre avtaler som kunne bevises, og spre kunnskap over større områder og lengre tidsperioder. De første systemer var ikke alfabeter som vi kjenner dem — de var logoografiske eller sillabare, der tegn representerte ord eller stavelser i stedet for enkeltlyder.

Egypterne utviklet sitt eget skriftsystem, kalt hieroglyfer, omkring 3200 f.Kr. Ordet betyr «hellige utskæringer» eller «hellige tegn» på gresk. Hvert hieroglyf var et lite kunstverk — en fugl, en lotus, et menneske — og hver tegn kunne representere både et ord og en lyd, noe som gjorde systemet svært komplekst. En egypter som kunne skrive hieroglyfer hadde stor prestisje og makt, fordi det krevet år med trening. Hieroglyfene ble brukt på tempel og monumenter, mens enklere skriftformer — som hieratisk og demotisk — ble brukt for daglige oppgaver. Over 700 ulike hieroglyf-tegn var i bruk på sitt høydepunkt. Fascinasjonen for hieroglyfene fortsetter i dag — de er vakre og hemmelighetsfulle, og det tok frem til 1822 før vi forstod hvordan de dekoderes takket være Rosetta-steinen.

I Mesopotamia, dagens Irak, oppsto kileskriften omkring samme tid som egyptiske hieroglyfer. Systemet begynte som logoografer — små bilder trykt i leire ved hjelp av en trekantet stempel, men utviklet seg over tusenvis av år til et system som kunne representere både ord og stavelser. Kileskriften ble brukt av sumerierne, akkadierne, babylonierne og assirierne. Over 1200 kileskrift-tegn var i bruk på sitt høydepunkt. Kileskriften staves fra venstre til høyre og ovenfra og ned, og var svær tungt å lære. Det var især de vel-utdannede skriverne som mestret systemet, og de hadde høy status i samfunnet. Kileskriften var også første kjente skriftsystem som kunne gjengi hele språket med rimelig nøyaktighet.

Fra tusenvis av tegn til 26 bokstaver

Omkring 1500-1200 f.Kr. oppfant fønikerne noe revolusjonerende — et ekte alfabet, med omkring 22 tegn som hver representerte en enkelt lyd, ikke et helt ord eller en stavelse. Dette gjorde skriften langt enklere å lære og å bruke. Fønikerne spredte sitt alfabet gjennom handelsruter rundt Middelhavet, og det ble grunnlaget for både det greske, arabiske og senere latinsk alfabet. Grekerne tok fønikernes alfabet og la til vokaler — som gav større klarhet og nøyaktighet. Det latinsk alfabetet som romerne brukte, er direkte etterkomeren av det greske, og det er det samme alfabetet vi bruker i norsk og engelsk i dag. Alfabetet sin genialitet ligger i dens enkelhet — man trenger bare omkring 20-30 tegn for å skrive et helt språk.