Den kalde krigen: Konflikt uten skyts

To supermakter, ingen direkte krig

Den kalde krigen var ikke en krig i tradisjonell forstand — det var aldri direkte militær konflikt mellom USA og Sovjetunionen. Likevel var det den farligste perioden i menneskehetens historie, fordi begge sidene hadde atomvåpen. Hundretall millioner mennesker levde under konstant fare for atomkrig. Frykten prøyde hele den geopolitiske virkeligheten fra 1947 til 1991.

Navnet «Den kalde krigen» ble brukt fordi spenningen mellom superektene var «kald» — full av fiendtlighet og vakum-handlinger, men ikke eksplisitt voldelig. Det var en ideologisk kamp mellom kapitalisme (USA) og kommunisme (Sovjetunionen).

Hvordan det hele begynte

Etter andre verdenskrig satt USA og Sovjetunionen som de eneste igjen som virkelig hadde militær kraft. De hadde vært allierte mot Nazi-Tyskland, men nå ble det klart at deres ideologier var fundamentalt uforenlige. USA ville at verden skulle være kapitalistisk og demokratisk, mens Stalin i Sovjetunionen ønsket å spre kommunismen globalt.

Tyskland ble delt opp — østdelen ble sovjetisk, vestdelen amerikansk, britisk og fransk. Berlin selv ble delt på samme måte. Dette skapte en grense mellom to verdener midt i Europa. Denne «jernteppet» — ordet som Churchill brukte — skulle bli symbolet på splittelsen som varte i flere tiår.

Hvordan kaltkrigen fungerte

I stedet for direkte krig, kjempet supermaktene indirekte: ved å støtte motstridende sider i borgerkrig rundt omkring i verden, ved spionasje, ved teknologisk rullekamp (spesielt i romkapløpet), og ved å bygge massive militærbaser over hele verden. Cuba-krisen i 1962 var det nærmeste vi kom atombevegelse — da plasserte Sovjetunionen atommissiler på Cuba, 90 kilometer fra USA.

Både USA og NATO (Nord-Atlantisk Traktatorganisasjonen, dannet 1949) og Sovjetunionen med Warszawapakten bygget enorme militærbaser og arsenaler. Rüstningskappløpet kostet billioner dollar. Kjernefysisk teknologi ble utviklet raskt.

Tall og trender

Kaltkrigen kostet enormt og påvirket hele verden:

Norge og grensen

Norge lå ved grensen til Sovjetunionen.

"Som nordfolk satt vi literally på grensen til Sovjetunionen. Vi var medlem av NATO, men så nær at vi alltid var litt nervøs. Det var en konstant påminnelse om hvor viktig geografi er."

Når krigen endte

Den kalde krigen endte ikke med en eksplosjon, men med en implodert. I slutten av 1980-tallet kunne ikke Sovjetunionen lenger holde sitt system sammen. Økonomien kollapsete, folket ville friheter, og reformistiske ledere som Mikhail Gorbachev åpnet systemet. I 1989 falt Berlinmuren — et av historiens mest symbolske øyeblikk.

Da Sovjetunionen oppløste seg offisielt i 1991, var kaltkrigen over. Det var ingen seier, ingen nederlags-ceremoni — bare en gradvis erkjennelse av at en epoke var forbi. Og verden ble igjen upolert og usikker på hva som skulle komme neste.