Historie & arkeologiPublisert: 7. mars 20256 min lesing

Ni kvinner som skrev historien på nytt

Vi testet påstander om historiens viktigste kvinnelige ledere

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Fra Elisabeth I til Gro Harlem Brundtland — kvinnelige ledere har formet verden.

Fra Elisabeth I til Gro Harlem Brundtland — kvinnelige ledere har formet verden.

Vi analyserte ni kvinners påvirkning på historien og testet påstander om deres betydning. Fra politikk til vitenskap — her er historienes store kvinner.

Annonse

Kvinnene som verden glemte

Historien er ikke gjort av menn alene. Men hvis du leser de fleste historiebøker, ville du tro det. Kvinners bidrag har blitt underspilt, utslettet eller helt glemt. Vi har valgt ni kvinner hvis påvirkning er ubestridelig — fra Elisabeth I som styrte England til Gro Harlem Brundtland som redefinerte miljøpolitikken.

Hva disse kvinnene har til felles? De alle møtte motsrand, ofte fra sitt eget kjønn. De alle måtte være smartere og flinkere enn mennene rundt dem. Og de alle etterlot et avtrykk som verden fremdeles bærer.

Fra Elisabeth I til Marie Curie

Elisabeth I av England (1533–1603) hadde alle odds mot seg: Hun var en kvinne i en mannsverden, og hennes plassering i arvefølgen var usikker. Likevel ble hun en av Englands største monarker. Hun navigerte religiøs konflikt, og bygget England til en stormakt.

Marie Curie (1867–1934) var en polsk-fransk fysiker som oppdaget polonium og radium. Hun ble den første kvinnen til å vinne en Nobelpris. Hun arbeidet i et mannsdominert laboratorium og møtte konstant skeptisisme. Likevel stottet hun på fordi hun visste at hennes forskning var viktig.

Gro Harlem Brundtland (1939–), norsk statsminister og direktør for Verdens Helseorganisasjon, lanserte konseptet 'bærekraftig utvikling' som ble grunnlaget for global miljøpolitikk. Hun viste at en kvinne kunne lede et land med samme autoritet som en mann.

Tall og trender

Antall kvinnelige ledere og innflytelsesrike personer har vokst dramatisk de siste 50 årene, men kvinner er fortsatt underrepresentert i lederstillinger globalt.

Prosent kvinner i CEO-stillinger i Norge7%
År siden første kvinnelige statsminister i SkandinaviaOver 50
Økning i kvinnes stemmerett siste 100 årfra 0% til 95% av verdens befolkning
Annonse

Mønstre blant disse ni kvinnene

Når vi analyserer disse kvinnenes karrierer, dukker det opp mønstre. For det første var mange av dem en del av sosiale bevegelser — ikke fordi de søkte makt, men fordi de så behov. Susan B. Anthony jobbet for stemmerett, Florence Nightingale reformerte sykepleie, Malala kjempet for utdanning for jenter.

For det andre hadde de fleste sterke forbilleder eller mentorer. Elisabeth hadde sin far, Marie Curie hadde familien sin som støttet hennes utdanning. Gro hadde en mor som arbeidet i offentlig sektor.

For det tredje var de alle villig til å ta personlige kostnader. Noen giftet seg ikke, andre forlot tradisjoner. Men alle velgerskapte sitt kall over bekvemmelighet.

En kvinnehistoriker reflekterer

En forsker på kvinnehistorie deler sine tanker om disse kvinnene.

"Det som slår meg når jeg studerer disse kvinnene er ikke hvor ekstraordinære de var, men hvor ordinære deres handlinger ville vært hvis de var menn. Det forteller oss noe om hvor langt vi fremdeles må gå."

— Prof. Sissel Aase, kvinnehistoriker

Deres arv lever videre

Disse ni kvinnene er ikke bare historiske figurer. De er inspirasjonsstoffer for dagens og morgendagens ledere. Når en ung kvinne ser at Elisabeth kunne styre et imperium eller at Marie Curie kunne oppdage elementer, får hun mot til å gjøre det samme.

Men det finnes fortsatt ikke nok kvinnelige ledere i toppen av politikk, næringsliv og vitenskap. Den virkeligheten betyr at hver kommende generasjon må kjempe på nytt for plass og respekt.

Hvis disse ni kvinnenes arv skal betue noe, må det være at deres arbeid ikke kan tas for gitt. Hver kvinne som ønsker å lede må kjenne sin arv og vite at hun står på skulderne til disse titanene.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Ni kvinner som skrev historien på nytt» om?

Vi analyserte ni kvinners påvirkning på historien og testet påstander om deres betydning. Fra politikk til vitenskap — her er historienes store kvinner.

Hva bør du vite om kvinnene som verden glemte?

Historien er ikke gjort av menn alene. Men hvis du leser de fleste historiebøker, ville du tro det. Kvinners bidrag har blitt underspilt, utslettet eller helt glemt. Vi har valgt ni kvinner hvis påvirkning er ubestridelig — fra Elisabeth I som styrte England til Gro Harlem Brundtland som redefinerte miljøpolitikken.

Hva bør du vite om fra Elisabeth I til Marie Curie?

Elisabeth I av England (1533–1603) hadde alle odds mot seg: Hun var en kvinne i en mannsverden, og hennes plassering i arvefølgen var usikker. Likevel ble hun en av Englands største monarker. Hun navigerte religiøs konflikt, og bygget England til en stormakt.

Hva bør du vite om tall og trender?

Antall kvinnelige ledere og innflytelsesrike personer har vokst dramatisk de siste 50 årene, men kvinner er fortsatt underrepresentert i lederstillinger globalt.

Hva bør du vite om mønstre blant disse ni kvinnene?

Når vi analyserer disse kvinnenes karrierer, dukker det opp mønstre. For det første var mange av dem en del av sosiale bevegelser — ikke fordi de søkte makt, men fordi de så behov. Susan B. Anthony jobbet for stemmerett, Florence Nightingale reformerte sykepleie, Malala kjempet for utdanning for jenter.

Hva bør du vite om en kvinnehistoriker reflekterer?

En forsker på kvinnehistorie deler sine tanker om disse kvinnene.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker historie & arkeologi. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.