Hjerte- og karsykdommer: Norges stillesittende epidemi

Dagens situasjon og diagnostisering

Hjerte- og karsykdommer forblir Norges ledende dødsårsak med omkring 16 000 årlige dødsfall, der cirka 40 prosent skyldes hjerteinfarkt. Selv om dødeligheten fra akutte kardiale hendelser har gått ned de siste tiårene takket være bedre behandling, øker forekomsten av kroniske hjerte-kar-sykdommer. Befolkningsaldringa øker antallet mennesker som lever med tilstanden, og mange pasienter har multimorbiditet med diabetes og/eller høyt blodtrykk. En del av trendene skyldes forbedret diagnostisering og screeningprogrammer, som avdekker tilfeller som tidligere gikk uoppdaget.

Tall og trender

Nye risikofaktorer og livsstil

Tradisjonelle risikofaktorer som røyking, høyt blodtrykk og høyt kolesterol forklarer fortsatt de fleste tilfellene, men nye data peker på stigende betydning av psykisk stress, luftforurensing og søvnmangel. Stillesitting—selv hos mennesker som trener regelmessig—er identifisert som uavhengig risikofaktor. Omkring 32 prosent av den norske befolkningen er fysisk inaktiv, noe som øker risikoen betydelig. Sosial isolasjon og ensomhet har også blitt identifisert som viktige risikofaktorer, særlig blant eldre menn. Forebyggingsarbeid må derfor ha bredere fokus enn tidligere.

"Vi må forstå at hjerte- og karsykdommer er en multifaktoriell tilstand som krever helhetlige løsninger."

Behandling og rehabilitering

Moderne behandlingsmetoder som trombolytisk terapi, angiografi og stentbehandling har revolusjonert resultatene ved hjerteinfarkt. Imidlertid er tilgangen til behandling ujevn på tvers av landet, med kortere ventetider i byene enn på ytterområdene. Rehabiliterings- og opplæringsprogrammer etter infarkt har vist seg ekstremt viktig for å redusere risikoen for nye hendelser, men ikke alle pasienter har tilgang til kvalitetsprogrammer. Investering i utdanning av helsepersonell og utvikling av digitale behandlingsprogrammer vil forbedre tilbudet betydelig.

Kostnader og helsebudsjett

Hjerte- og karsykdommer koster helsesystemet omkring 22 milliarder kroner årlig, blant de høyeste for enhver sykdomskategori. En betydelig andel av disse kostnadene skyldes sykehusinnleggelser, mens rehabiliterings- og forebyggingsinvesteringer er relativt lave. Forsikringsselskaper rapporterer at tidlig diagnose og livsstilsendring kan redusere kostnadene med 30–40 prosent. Mørkertall—mennesker med udiagnostisert sykdom—gjør det vanskelig å estimere den fulle byrden på samfunnet.

Strategier for forebygging og folkehelsa

Nasjonale forebyggingsprogrammer må adressere både individuelle og befolkningsnivå-risikofaktorer. Økt fysisk aktivitet, reduksjon av saltinntak, røykekutt og psykisk helsestøtte er alle dokumentert effektive. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har potensial til å påvirke risikofaktorer tidlig i livet. Arbeidsplassinitiativ som aktivt pausearbeid og stressreduksjon viser lovende resultater. En koordinert, tverrfaglig innsats over mange år er nødvendig for å påvirke befolkningens helsa på denne områdET.