Hjerte- og karsykdommer: Årsakene

Hjerte- og karsykdommer rammet millioner

Hjerte- og karsykdommer er fortsatt den ledende dødsårsaken i Norge, med omkring 9.200 dødfall årlig. Omtrent 1 av 3 mennesker over 40 år er berørt av en eller annen form for hjerte- eller karsykdom.

Men det gode nyhetet er at mange hjerte- og karsykdommer kan forebygges. Ved å forstå årsakene og risikofaktorene, kan mennesker gjøre valg som reduserer risikoen.

Denne artikkelen fokuserer på årsakene til hjerte- og karsykdommer. Vi ser på hva som skjer inne i kroppen, hvilke risikofaktorer som øker sjansen for sykdom, og hva man kan gjøre for å redusere risikoen.

Hva skjer biologisk ved hjerte-kar-sykdommer?

Hjerte- og karsykdommer oppstår når blodårene som forsyner hjertet eller hjernen blir smalere eller helt blokkert. Dette skjer vanligvis på grunn av aterosklerose – oppbygging av fett og kolesterol inne i arteriene over mange år.

Når arterier blir smalere, får hjertet mindre blod og oksygen. Hvis det blir alvorlig nok, kan hjertet ikke få nok energi. Dette kan resultere i hjerteinfarkt eller hjertesvikt.

Det som gjør aterosklerose ekstra farlig er at prosessen ofte er 'stille' – mange mennesker oppdager ikke at de har sykdom før det oppstår en alvorlig hendelse. Dette er grunnen til at forebygging og screening er så viktig.

Tall og trender

I Norge døer omkring 9.200 mennesker årlig av hjerte- og karsykdommer. Det gjør det til dødsårsak nummer en. Samtidig er tallet fallende – i 1990-tallet var det omkring 12.500 dødfall årlig. Dette skyldes bedre forebygging og behandling. Omtrent 325.000 nordmenn lever med hjerte-kar-sykdom.

Risikofaktorer du kan påvirke

Høyt blodtrykk er en av de viktigste risikofaktorene. Høyt blodtrykk skader veggene i arteriene over tid, noe som gjør dem mer sårbare for aterosklerose. Det gode nyhetet er at blodtrykk kan senkes gjennom livsstilsendringer og medisinering.

Røyking er en annen stor risikofaktor. Røyk skader blodårvegger direkte og gjør blodet tykkere. Røykere har opp til 2-3x høyere risiko for hjerteinfarkt enn ikke-røykere.

Overvekt og fysisk inaktivitet er også kritiske risikofaktorer. Overvekt øker både blodtrykk og kolesterol. Fysisk aktivitet hjelper til å holde vekt ned, reduserer blodtrykk og forbedrer hjertefunksjonen.

Livsstilsfaktorer og ernæring

Diet spiller en gigantisk rolle. En diett høy i mettet fett og raffinert sukker øker kolesterolen og fører til overvekt. En hjerteheldig diett – basert på frukt, grønt, fullkorn, fisk og nøtter – kan mye redusere risikoen.

Stress og søvn er også viktig. Kronisk stress øker blodtrykk og fører til skadelig oppbygging av hormoner som påvirker hjertet. Dårlig søvn har samme effekt.

Sosiale forhold påvirker også hjertehelsa. Mennesker med gode sosiale nettverk og nære forhold har lavere risiko for hjerte- og karsykdommer. Dette skyldes både psykologisk aspekt og at mennesker i gode forhold ofte tar bedre vare på seg selv.

Hvordan forebygge hjerte-kar-sykdommer

Forebygging av hjerte- og karsykdommer handler om å håndtere risikofaktorene. Hvis du røyker – slutt å røyk. Hvis du har høyt blodtrykk – snakk med legen. Hvis du er inaktiv – begynn med mosjon. Hvis du er overvektig – fokuser på vektreduksjon. Hvis du har stor stress – søk hjelp. Og hvis du har arvelig disposisjon – vær ekstra oppmerksom på disse faktorene.

"Hjerte- og karsykdommer er til en stor grad forebyggbar. Ved å ta ansvar for egen helse, kan de fleste mennesker redusere risikoen betydelig."