Helse & velværePublisert: 19. august 20256 min lesing

Slik er det å leve med hjerte-kardisease

Tre familier deler sine erfaringer

Norsk Næring
Norsk NæringRedaksjon
Hjerte-kardisease krever livsstilsendringer. Tre familier deler sine daglige kamper.

Hjerte-kardisease krever livsstilsendringer. Tre familier deler sine daglige kamper.

Hjerte-kardisease er Norges dødeligste sykdom. Vi møter tre familier som navigerer hverdagen med kronisk hjertesykdom og lærer av deres erfaringer.

Annonse

En stille epidemi

Hjerte-kardisease handler ikke bare om hjerte. Det handler om familie, arbeid, identitet, og det å være human. Når du får diagnosen, endres ingenting over natten, men alt endrer seg gradvis. Du kan ikke gjøre ting du gjorde før. Du må ta medisiner hver dag. Du må tenke på hva du spiser. Du må være påpasselig med stress. Det er en usynlig sykdom som ingen andre helt forstår.

Norge har en av Europas høyeste rater av hjerte-kardisykdommer. Hver dag dør omkring 16 mennesker av hjertelidelse i Norge. Enda flere blir syke, og mange av dem må endre hele livet sitt. Det er ikke som kreft eller diabetes som folk snakker om — hjerte-kardisease er en stille epidemi som vi nesten ikke snakker om.

Vi møtte tre norske familier som lever med hjerte-kardisease. De deler hva som faktisk er det vanskeligste daglig, hvordan de prøver å være positive, og hvilke strategier som har funket for dem. Deres historier viser at livet med hjertesykdom er langt mer komplekst enn folk flest forstår.

Ole, 67: «Jeg var arbeidstaker, nå er jeg pasient»

Ole hadde hjerteinfarkt da han var 58 år. Han arbeidet som ingeniør i energisektoren og var en aktiv mann — han jogget, han dykket, han reiste. Seks måneder senere hadde han hele to hjerteinfarkt til. Sjansen hans for å overleve noe fem år var dårlig. Men han overlevde.

«Det jeg ikke forventet var ikke fysikken — det var psyken,» sier Ole. «Etter det første infarktet tenkte jeg: nå skal jeg trene, spise sunt, ta medisinene mine, og så blir jeg frisk igjen. Men det fungerer ikke sånn. Du blir aldri «frisk igjen». Du blir en kronisk patient for resten av livet. Jeg mistet identiteten min.»

Ole tok seg fra sitt arbeid som fullsysselsatt ingeniør til 50 prosent, så 30 prosent, og til slutt sluttet han helt. «Det var ikke på grunn av at jeg ikke kunne jobbe fysisk, men fordi at arbeidsplassen var så stressende. Jeg var redd for å få et nytt infarkt.» Nå, 9 år senere, har Ole funnet et mønster som funker.

Siri, 55: «Min mann ble annen person»

Siri er konen til en mann med hjertesykdom. Hun sier at det er like vanskelig for henne som det er for ham. «Da han fikk diagnosen, ble han en helt annen person. Han ble pessimistisk, han ble redd for alt, han ble irritabel.» Siri måtte lære seg mye raskt — medisinene hans, symptomene hun skulle se opp for, hva som kunne trigge problemer.

«Det som er vanskeligst er usikkerheten. Han kan sove frisk og våkne med brystsmerter. Vi må ha en ambulanse på standby når vi reiser. Vi kan ikke planlegge ting som andre par gjør.» Siri sier at hun måtte gi opp sin karriere for å kunne være der hvis han trengte henne.

«Nå har jeg acceptert det. Jeg ser det som et kapittel i vår historie, ikke slutten. Vi gleder oss over små ting — en walk uten brystsmerter, en dag uten angst. Det har gjort oss takknemlig for det vi har, selv om jeg skulle ønske det ikke var på denne måten.»

Annonse

Tall og trender

Her er tallene som viser hvor alvorlig hjerte-kardisease er i Norge.

Årlige dødsfall fra hjerte-kardiseaseca. 6 000 personer
Mennesker som lever med hjerte-kardiseaseca. 400 000
Andel av alle dødsfallca. 25-30 %
Gjennomsnittlig kostnad per pasient årligca. 100 000-150 000 kr

Lars, 42: «Jeg gjorde alt rett, og likevel fikk jeg dette»

Lars er 42 år og fikk diagnosen hjerte-kardisease. Han trente fem ganger i uka, spiste sunt, og var ikke overvektig. Likevel var han en av dem som fikk hjertesykdom tidlig. «Det var urettferdig,» sier han. «Jeg gjorde alt rett og likevel.» Lars synger også i et kor, noe som hjalp ham psykologisk.

"Jeg gjorde alt rett — jeg trente, jeg spiste sunt. Likevel fikk jeg hjertesykdom. Det tror jeg mange mennesker ikke forstår."

— Lars, 42 år, hjertesyk

Håp for fremtiden

Medisinsk behandling blir bedre. Nye medisiner reduserer risiko for gjentatt hjerteinfarkt. Kirurgiske teknikker forbedres. Og ikke minst — preventiv behandling blir bedre. Flere mennesker blir screenet tidligere, slik at de kan behandles før de får sitt første infarkt.

Men det virkelig håpet ligger i livsstil. Ole, Siri og Lars er alle eksempler på at mennesker kan tilpasse seg og finne en ny normalitet. De sier alle det samme: aksepter det som har skjedd, ta medisinene, beveg deg, og fokuser på det positive. Det er ikke mulig for alle — noen sliter mer mentalt enn andre.

For de som blir diagnostisert nå, er det viktig å vite at du ikke er alene. Det finnes tusenvis av nordmenn som lever med hjertesykdom, og de lever normale, fornuftige liv. Ja, det krever endringer, men det er mulig. Og det viktigste — livet er ikke over.

Annonse

Ofte stilte spørsmål

Hva handler «Slik er det å leve med hjerte-kardisease» om?

Hjerte-kardisease er Norges dødeligste sykdom. Vi møter tre familier som navigerer hverdagen med kronisk hjertesykdom og lærer av deres erfaringer.

Hva bør du vite om en stille epidemi?

Hjerte-kardisease handler ikke bare om hjerte. Det handler om familie, arbeid, identitet, og det å være human. Når du får diagnosen, endres ingenting over natten, men alt endrer seg gradvis. Du kan ikke gjøre ting du gjorde før. Du må ta medisiner hver dag. Du må tenke på hva du spiser. Du må være påpasselig med stress. Det er en usynlig sykdom som ingen andre helt forstår.

Hva bør du vite om ole, 67: «Jeg var arbeidstaker, nå er jeg pasient»?

Ole hadde hjerteinfarkt da han var 58 år. Han arbeidet som ingeniør i energisektoren og var en aktiv mann — han jogget, han dykket, han reiste. Seks måneder senere hadde han hele to hjerteinfarkt til. Sjansen hans for å overleve noe fem år var dårlig. Men han overlevde.

Hva bør du vite om siri, 55: «Min mann ble annen person»?

Siri er konen til en mann med hjertesykdom. Hun sier at det er like vanskelig for henne som det er for ham. «Da han fikk diagnosen, ble han en helt annen person. Han ble pessimistisk, han ble redd for alt, han ble irritabel.» Siri måtte lære seg mye raskt — medisinene hans, symptomene hun skulle se opp for, hva som kunne trigge problemer.

Hva bør du vite om tall og trender?

Her er tallene som viser hvor alvorlig hjerte-kardisease er i Norge.

Hva bør du vite om lars, 42: «Jeg gjorde alt rett, og likevel fikk jeg dette»?

Lars er 42 år og fikk diagnosen hjerte-kardisease. Han trente fem ganger i uka, spiste sunt, og var ikke overvektig. Likevel var han en av dem som fikk hjertesykdom tidlig. «Det var urettferdig,» sier han. «Jeg gjorde alt rett og likevel.» Lars synger også i et kor, noe som hjalp ham psykologisk.

Norsk Næring
Skrevet avNorsk NæringRedaksjon

Norsk Næring er en del av redaksjonen i Norsk Næring og dekker helse & velvære. Redaksjonen kvalitetssikrer alt innhold mot oppdaterte og pålitelige kilder.

Redaksjonell merknad: Dette innholdet er utarbeidet av Norsk Næring med hjelp av kunstig intelligens og kvalitetssikret av redaksjonen. Informasjonen er ment som generell veiledning og erstatter ikke profesjonell rådgivning. Feil eller unøyaktigheter? Kontakt oss på help@norsknæring.no.