Hva er hjerte-karsykdommer og hvordan fungerer de?

Et under av biologi

Hjertet er én av kroppens mest fantastiske organer. Det er en muskel som jobber døgnet rundt, uten at vi trenger å tenke på det. Hvert slag pumper blod ut til milliarder av celler som trenger oksygen. Det er simpelt, elegant og vitalt.

Men hverdagen vår – stress, dårlig kosthold, mangel på bevegelse, røyking – kan skade hjertet og blodkarene. Over tid kan dette føre til sykdom. Hjerte-kardisease er faktisk den største dødsårsaken både i Norge og globalt. Men det er også en sykdom som i stor grad kan forebygges og behandles.

For å forstå hva som kan gå galt, må vi først forstå hva som går rett.

Tall og trender

Hvordan fungerer hjertet?

Hjertet er delt i fire rom – to forkammer og to hovedkammer. Blod fra kroppen kommer inn i det høyre forkammeret, blir pumpa ned til høyre hovedkammer, og sendes til lungene. Der opptar blodet oksygen. Blodet kommer deretter tilbake fra lungene til venstre forkammer, blir pumpa ned til venstre hovedkammer – som er den kraftigste delen – og sendes ut til hele kroppen gjennom arteria aorta.

Prosessen gjentar seg 60–100 ganger i minuttet for resten av livet ditt. Fire ventiler sikrer at blodet flyter i én retning. Når en ventil blir skadet eller svak, kan det danne seg problemer.

Arteriene er rørene som transporterer blod fra hjertet. Hvis veggene blir tykke eller bygger opp plakk – en prosess kalt aterosklerose – blir arteria smal. Mindre blod kan passere. Det er her mange hjerte-kardiselser starter.

Vanlige hjerte-karsykdommer

Angina pectoris er brystsmerter forårsaket av at hjertemuskelen ikke får nok oksygen. Det er som om hjertet «tigger» om mer blod. Angina er ofte et varselstegn på at noe alvorlig kan skje.

Hjerteinfarkt oppstår når en arteria blir fullstendig blokkert. Delen av hjertemuskelen som avhenger av den arterien dør fordi den ikke får oksygen. En stor eller omfattende infarkt kan være dødelig.

Hjerneslag oppstår når en arteria i hjernen blir blokkert eller knuser. Hjerneceller dør uten oksygen. Resultatet kan være lammelser, taleavvik eller kognitiv svikt.

Hjertesvikt betyr at hjertet ikke klarer å pumpe nok blod. Det kan føre til væskeoppsamling i lungene og bena, og en følelse av å være utmattet hele tiden.

"En hjerte-kardisease utvikler seg over år. Det er ikke noe som plutselig dukker opp. Hvis vi fanger det tidlig, kan vi forhindre eller utsette alvor."

Risikofaktorer du kan påvirke

Røyking er en av de viktigste risikofaktorene. Tobakkrøyk skader blodkarveggene og øker blodtrykket. Det øker drastisk risikoen for infarkt og slag.

Høyt blodtrykk skader karveggene over tid. Hvis du ikke vet hva ditt blodtrykk er, bør du sjekke det. Det er ikke noe du føler, men det kan skade hjertet stille og rolig.

Høyt kolesterol, særlig LDL-kolesterol, bygger seg opp i arteriene. Et sunt kosthold med mye frukt, grønnsaker, fisk og hele korn hjelper.

Mangel på fysisk aktivitet øker risikoen. Bare 30 minutter moderat aktivitet fem dager i uken kan redusere risikoen betydelig.

Overvekt og dårlig ernæring er også kritisk. En mellomstor vektreduksjon kan ha stor effekt på hjertehelsa.

Stress over lang tid påvirker også hjertet. Læring av stresshåndtering er viktig.

Du kan gjøre mye selv

Innse at det er ikke for sent å starte. Selv om du har røykt hele livet eller vært inaktiv, kan det å slutte å røyke eller begynne å trene i dag endre risikoen din. Kroppen din er bemerkelsesverdig i sin evne til å heles.

Snakk med legen din. Hvis du har risikofaktorer, kan legen din foreslå testing og behandling. Medikamenter som statiner og blodtrykkssenker redder mange liv.

Små endringer legger seg opp. En tur rundt kvartalet daglig, en apelsin til dessert i stedet for sjokolade, og en røykfri dag blir til en røykfri uke. Det er ikke alt eller ingenting – det er småtrinnet som teller.