Huler under jorden — naturens kunstnerkammer

En verden under verden

Under jorden, i mørket og i stillheten, ligger en helt annen verden. Her finnes huler som er større enn fjellkjeder, elver som aldri har sett sollys, og formasjoner som er så vakre at de virker kunstig laget. Disse huler ble dannet over millioner av år av vann som sakte uthulet stein, og dag i dag vokser de fortsatt — veldig, veldig sakte.

Mange mennesker aldri besøk en hule i sitt liv. Men de som gjør, blir ofte henrykt. Det er noe mistisk ved å gå inn i jorden, å kryp mellom steiner som er milliarder år gamle, og å se formasjoner som naturen har skapt uten menneskets hjelp.

Hvordan oppstår huler?

De fleste huler oppstår når regn siger ned gjennom kalkstein eller krittstein. Vann er svakt surt, og det løser opp steinen veldig langsomt over tid. Over hundretusener av år, skaper dette små kanaler. Over millioner av år, blir det massive tunneler — og det blir huler.

En av de mest vakre tingene i huler er dryppstein. Det oppstår når vannsdråper trenger gjennom huletaket og faller ned på gulvet. Hver dråpe etterlater et ytttertynn lag med mineraler, og over tid blir disse lagene til søylene og tappeformene som vi ser i berømte huler som Postojna-hulen i Slovenia eller Carlsbad Caverns.

Huler i ulike former og farger

Ikke alle huler er like. Noen er små og trange — du må kryp på magen for å komme gjennom. Andre er så store at de kunne innholde en hel katedral. Noen er fulle av vann (under vannhuler), andre er tørre og mennesker har bosatt seg i dem (steinaldermenneskene brukte huler som boliger).

Fargene varierer også. Noen huler er lysegrå, andre er rødlige på grunn av jern, og noen er helt sort. En spesielt interessant type er ishuler — huler hvor isen holder seg år rundt selv om det er sommer. Eisriesenwelt-hulen i Østerrike er en av verdens største ishuler.

Tall og trender

Hulegranskning er en voksende hobby. Speleologi — studie av huler — trekker flere fritidsentusiaster hvert år.

Å besøke en hule — en opplevelse for sansene

Hvis du går ned i en stor, velutforsket hule — en som er åpen for turister — er det hele tatt annerledes fra det du forventer. Det første som slår deg er kjøligheten. Huler opprettholder en stabil temperatur, ofte rundt 4–10 grader Celsius hele året. Deretter slår deg stilheten. Der er ingen fugler, ingen insekter, ingen menneskelige lyder — bare stillhet og dråpenes lyd.

Lyset fra torch eller hovedlampe din danser på veggen, og plutselig ser du dryppstein som hang som ispapegoj, eller søylene som er dannet av dryppstein som har vokst både fra tak og gulv. Og du begynner å skjønne hvor gamle disse formingene er — hvor mangfoldige prosesser som har funnet sted i denne mørke verden.

"Huler handler om å gi slip på tid og plass. Du er inne i tiden selv — tiden det tok å danne disse steinforrmasjoner."

En verden som venter under våre føtter

Huler påminner oss om at Jorden er mer mangfoldig og interessant enn vi ofte husker. Mens vi går på overflaten, vokser dryppstein under oss millimeter for millimeter, år for år. Hvis du noen gang får sjansen til å besøke en stor hule, ta den.