Vi testet hundekurs: Verdt pengene?

En hund som ikke lytter, er ikke moro

Vi fikk en labrador-blanding kalt Benji for ett år siden. Han var søt, men han var også kaotisk. Han sprang etter biler, han ba på gjester, og han lyttet ikke når vi sa nei. Vi var ikke alene — dyrleger og hundeeiere rundt oss sa det samme: «Ta hundekurs.»

Men hundekurser koster penger, og det finnes hundretalls alternativer der ute. Så vi testet tre av dem, fra ulike prisklasser og med ulike filosofier. Her er hva vi fant ut.

Kurs 1: Klasserom-hundetrening (2.500 kr)

Den billigste varianten vi fant, var en gruppe-hundetrening på 6 uker. Den kostet 2.500 kroner for oss begge (hund og eier). Instrukøren hans het Gunnar, og han lærte oss basiske kommandoer: sit, down, kom her.

Formatet var: vi satt med 8 andre hundeiere og hundene våre på en gymnastikk-hall. Gunnar demonstrerte, og så gjorde vi det samme. Det som var bra: billig, og vi lærte basikk. Det som var ikke så bra: Gunnar hadde lite tid til hver hund, og Benji ble distrahert av alle de andre hundene.

Etter 6 uker visste Benji «sit» og «down». Men han gjorde det bare når han hadde mat foran seg. Ikke ellers. Vi var ikke imponert. Vurdering: 3 av 10 poeng. Pengene kunne vært brukt bedre.

Kurs 2: Individuel trening (8.000 kr for 8 timer)

Den andre kursen var helt annen. En instruktør kalt Liv kom til oss hjemme, og hun jobbet kun med Benji og oss — ingen andre hunder, ingen distraksjon. Planen hennes var ikke å lære kommandoer, men å endre Benjis oppførsel når det gjelder biting, gjesting, og bilkjøring.

Hun jobbet med oss i 8 timer fordelt på fire økter. Hun lærte oss teknikker for å gjenoppbygge hans selvtillit, og hun ga oss oppgaver mellom sessionene. Det som var best: helt fokusert, og hun tok tiden sin. Det som var mindre bra: dyrt, og hun var ikke til stede når vi faktisk hadde problem (som når bilen dro forbi på gaten).

Etter 8 uker var Benji betydelig bedre på å ta kommandoer hjemme. Han ba fortsatt på gjester, men vi forsto nå hvorfor, og vi hadde verktøy for å takle det. Vurdering: 8 av 10. Pengene var vel brukt, men ikke for hvermann.

Kurs 3: Internering (15.000 kr for 3 uker)

Den tredje — og dyreste — varianten var internering. Vi sendte Benji til en hundetrener for tre hele uker. Han bodde der, han trent med andre hunder, og instruktøren hans (som het Stina) fokuserte 100% på hans oppførsel.

Ja, vi savnet ham. Ja, det var merkelig å ikke ha hund hjemme i tre uker. Men når vi hentet ham, var han en annen hund. Han var rolig, han lyttet, og han var sosial med andre hunder og mennesker. Det som var best: en total transformasjon. Det som var mindre bra: 15.000 kroner, og vi måtte opprettholde treningen selv når vi fikk ham hjem.

Etter internering visste Benji mange kommandoer, og han oppførte seg godt i de fleste situasjoner. Det som overrasket oss mest: hvor mye av treningen handler om å trene eieren, ikke hunden. Vurdering: 9 av 10. Dyrt, men det virket.

Tall og trender

Hundetrening er stor forretning, og den vokser. Her er det du bør vite:

Verdt pengene? Ja — men det varierer

Så hva er konklusjonen? Hundekurser fungerer, men det varierer sterkt hvor mye de fungerer. Hvis du bare vil at hunden din skal kunne «sitte» på kommando, er gruppe-trening billigt og greit. Hvis du vil ha en hund som er virkelig godt sosialisert og oppdratt, må du være villig til å bruke mer penger.

Det viktigste funnet vårt var: all trening handler om oss. Hunden gjør bare det vi lærer den å gjøre. Så hvis instrukøren er god til å lærer oss teknikker, og vi bruker dem, så virker det. Hvis vi forventer at hunden blir «fikset» magisk, så skjekker det ikke.

Benjis transformasjon fra kaotisk til hyggelig tok tid og penger. Men var det verdt det? Ja. Vi har en hund som vi kan ta med på tur, som oppfører seg på besøk, og som ikke forsikrer oss når en bil drar forbi. Prisen for det glede var ikke for høy.