Hva er det som lyder i sommernatta – naturens orkester forklart

Musikkken som ingen ordnet – naturen sin egen soundtrack

En gang på sommernatta, hvis du setter deg utenfor og lukker øynene, hører du den: En kompleks, pulserende lyd som virker å komme fra alle retninger. Det lyder som musikk, men det er ikke musikk – det er et helt økosystem av små skapninger som kommuniserer. For menneskets øre er det ofte bare «sommerlyden», det bakgrunnsstøyen som vi nærmest ikke legger merke til. Men for insektene selv, er det et fullstendig språk.

Det som produserer det meste av denne lyden er en gruppe insekter som vi alle kjenner: sirisser og gresshopper. Men det finnes hundrevis av andre insektarter som også lager lyder. Fra mygg som sumrer til bier som zoommer, til cicadoror som skrikerer så høyt at de nesten kan høres fra en kilometers avstand. Det er ikke tilfeldighet – det er en helt bevisst, raffinert form for kommunikasjon.

For foreldre og barn som lurer på hva som er «alle disse lydene»: Her er et lite forklaringskurs i naturens eget orkester.

Sirisser – insektenes vokalister

Sirisser er mulig de mest ikoniske lydmakerne i sommernattens naturorkester. Det som gjør dem så fascinerende er hvordan de faktisk lager lyden. De «synger» ikke med stemme – de sager. Å gni vingene sine sammen, på en veldig spesifikk måte, skaper vibrasjon som produserer lyden vi hører. Det er ikke så ulikt en violinist som stryker en bue over strenger.

Det er bare de mannlige sirisiene som lager lyd, og de gjør det for en helt spesifikk grunn: å tiltrekke seg hunner. Hver sirissart har sitt eget «signatursang» – sin egen karakteristiske frekvens og rytme. En hunn kan høre denne sangen og vet at det er hennes art. Det er insektenes utgave av en kjærlighetsmelodi.

Noen sirisser har sine «hjem» inne i fuger eller steiner, og når du hører dem, er det som om hele steinen synger. Andre sirisser synger fra toppen av planter eller busker. Hvis du lytter nøye, kan du faktisk høre hvordan intensiteten på sangen endrer seg – det betyr at sirissen blir mer engasjert eller blir distrahert.

Gresshopper – spring-musikerne

Gresshopper lager også lyder, og metodene deres er like fascinerende som sirisiene. Noen gresshopper produserer lyd ved å gni bakbenene sine mot vingene. Andre klikker tingene og lager et lydbilde på den måten. Noen gresshopper kan lage lydmønstre som nesten virker mekaniske – som om det er små perkusjonister inne i kroppen deres.

Det som gjør gresshopper-lydene annerledes fra sirisser er at de ofte er mer spasmodiske og mindre musikalsk vanlig. Der en siriss lager en jevn, kontinuerlig tone, lager en gresshopp ofte korte, eksplosive lyder. Disse lydene har flere formål: ikke bare kjærlighetssamtaler, men også territoriemarkeringer og advarselssignaler.

Hvis en gresshopp ser en rovdyr, kan den lage en spesifikk advarselslyd som forteller andre gresshopper at det er fare på gang. Det er et sosialt kommunikasjonssystem som er feminimum like sofistikert som mange menneskers sosiale signaler.

Ikke bare sirisser og gresshopper – hele den lille verden synger

Men sommernattslydene består ikke bare av sirisser og gresshopper. Det er hundrevis av andre bidrag. Mygg, for eksempel, lager en karakteristisk summing som oppstår fra vingeslaget deres – omtrent 600 slag per sekund for en almindelig mygg. Bier zoommer når de flyr, og deres zooming faktisk brukes til å produsere varme når de klustrer sammen for å varme opp kuken.

Cicadoror – som for eksempel syv-året cicadaer i USA – produserer noen av de aller høyeste lyder fra insekter. De kan komme opp til 130 desibel, noe som er omtrent som en motorsikkel eller en chainsaw. Dette er så høyt at det kan skade menneskelig høring hvis du skulle sitte rett ved siden av en cicada. De bruker disse lydene til kjærlighetssamtaler, og hunnen bruker høytlaudet som et signal for at hun vil parre seg.

Det finnes også insekter som bruker lyd som forsvarsmekkanisme. Noen sommerfuglearver kan lage lydsignaler som virker forferdende på rovdyr. Skorpioner og andre små dyr kan også lage lyder under stress eller når de prøver å scare bort potensielle predatorer.

Tall og trender

Insektenes lydsignalering er en fascinerende del av naturen som mennesker bare nylig begynner å forstå fullstendig. Det finnes tusenvis av insektarter, og mange av dem lager lyder.

Å lytter til naturens hemmeligheter

Neste gang du sitter ute på sommernatta og hører all den abstrakte «summingen» og «chirpingen», kan du ta et øyeblikk til å huske at det som høres ut som kaotisk bakgrunnsstøy faktisk er millioner av små dyr som kommuniserer, forteller historier, og kjemper for sin overlevelse. Hver lyd har en mening, hver tone har et formål.

"Insektenes lyder er et helt språk som mennesker stort sett ignorerer eller bare opplever som bakgrunnsstøy. Men hvis du tar deg tid til å virkelig høre – om du setter deg stille og lytter – åpner en helt ny verden seg. Det er musikken til livet selv."