Hva er et stortingsvalg og hvordan fungerer det?

Valget som setter rammene for næringslivet

Hvert fjerde år går nordmenn til urnene for å velge representanter til Stortinget, Norges nasjonalforsamling. Stortingsvalget avgjør hvem som skal vedta lover, bestemme skatter og avgifter og forme rammevilkårene som enhver bedrift må forholde seg til. For gründere og små og mellomstore bedrifter er dette ikke fjern politikk, men beslutninger som direkte påvirker arbeidsgiveravgift, formuesskatt og støtteordninger.

Mange opplever valgsystemet som komplisert, med begreper som mandater, sperregrense og utjevningsmandater. Men selve prinsippet er enkelt: velgerne fordeler makt mellom partiene, og denne fordelingen bestemmer hvem som får styre landet de neste fire årene.

Denne guiden forklarer hvordan et stortingsvalg fungerer i praksis, fra stemmeseddel til regjeringsdannelse. Underveis peker vi på hvorfor utfallet har konkret betydning for deg som driver eller planlegger å starte en bedrift.

Tall og trender

Stortingsvalget engasjerer store deler av befolkningen, og oppslutningen er høy sammenlignet med mange andre land. Tallene under viser sentrale størrelser i det norske valgsystemet og gir et bilde av hvor mange velgere og representanter det dreier seg om.

Slik fordeles mandatene

Norge bruker et forholdstallsvalg, som betyr at partiene får mandater i forhold til hvor mange stemmer de samler inn. Landet er delt inn i 19 valgdistrikter, og hvert distrikt velger et bestemt antall representanter basert på folketall og areal. Av de 169 mandatene er 150 distriktsmandater, mens 19 er såkalte utjevningsmandater. Utjevningsmandatene fordeles for å rette opp skjevheter, slik at den samlede mandatfordelingen i størst mulig grad gjenspeiler partienes nasjonale oppslutning. For å være med i kampen om disse utjevningsmandatene må et parti komme over sperregrensen på fire prosent. Dette systemet gjør at også mindre partier kan få innflytelse, samtidig som det krever et minimum av oppslutning for å bli en nasjonal maktfaktor.

"Et forholdstallsvalg gir et mangfoldig storting, men prisen er at de fleste regjeringer må bygges gjennom forhandlinger og kompromisser."

Fra valgresultat til regjering

Når stemmene er talt opp, er det sjelden at ett enkelt parti får flertall alene. Derfor må partiene som regel samarbeide for å danne en regjering som har støtte fra et flertall på Stortinget. Dette skjer gjennom forhandlinger, der partiene blir enige om en felles politisk plattform.

Regjeringen kan enten være en flertallsregjering, som har sikret seg flertall gjennom samarbeid, eller en mindretallsregjering, som må søke skiftende flertall fra sak til sak. Mindretallsregjeringer er vanlige i Norge og innebærer at også opposisjonspartiene kan få betydelig innflytelse på enkeltsaker.

For næringslivet er denne fasen viktig å følge med på. Regjeringsplattformen som forhandles fram, signaliserer hvilken retning skatte-, nærings- og arbeidslivspolitikken vil ta, og legger føringer for budsjettene de neste årene.

Hvorfor valget angår gründere og SMB

Politikken som utformes etter et valg, treffer små og mellomstore bedrifter direkte. Endringer i arbeidsgiveravgift, formuesskatt på arbeidende kapital og regler for innleie og ansettelser kan utgjøre forskjellen mellom å ansette flere eller å holde igjen.

Også offentlige støtteordninger og virkemiddelapparatet påvirkes av valgutfallet. Bevilgninger til Innovasjon Norge, gründerstipender og forenkling av rapporteringskrav er politiske prioriteringer som kan endre seg fra en regjering til den neste.

For en gründer eller småbedriftseier kan det derfor lønne seg å sette seg inn i hva de ulike partiene faktisk lover på næringsfeltet. Forskjellene mellom partiene er ofte tydeligst nettopp i spørsmål om skatt, forenkling og rammevilkår for selvstendig næringsdrivende.

Slik kan du engasjere deg

Den mest grunnleggende måten å påvirke på er å bruke stemmeretten. Som bedriftseier kan du i tillegg engasjere deg gjennom nærings- og bransjeorganisasjoner som NHO, Virke eller SMB Norge, som arbeider for å påvirke politikken på vegne av medlemmene sine.

Mange bedrifter benytter også høringsrunder, der myndighetene ber om innspill til nye lover og forskrifter. Her kan også mindre aktører levere konkrete tilbakemeldinger om hvordan et forslag vil slå ut i praksis, og slik bidra til bedre regelverk.

Et velfungerende demokrati lever av at folk og bedrifter deltar mellom valgene, ikke bare på valgdagen. For gründere og SMB er denne deltakelsen en mulighet til å påvirke de rammene de selv skal drive virksomhet innenfor.