Vinden – fra stille bris til knugende orkan

Luften som vil bevege seg

Vinden er luftens trang til å jevne ut ubalanse. Når sola varmer opp et område på jorden, blir luften der varmere og lettere. Den stiger. Fra siden kommer kaldere, tyngre luft og fyller hullet. Det er denne bevegelsen vi kaller vind. En stille, varlig dag har vinden, selv om vi ikke merker det – det er bare små, lokale luftbevegelser.

På større skala styres vinden av temperaturforskjeller mellom ekvator og polene. Varm luft fra ekvator ønsker å strømme til polene, kald luft fra polene ønsker å strømme til ekvator. Men jorden roterer, og den rotasjonen krummer vindens vei på en måte som gir oss de store værsystemene som definerer vårt klima.

Tall og trender

Vinden er en av naturens sterkeste krefter, og dens data forteller historierne om hvor energisk atmosfæren virkelig er.

Coriolis-effekten – jorden som spinner vindens vei

Her begynner fysikken å bli veldig interesting. Når luft beveger seg fra nord til syd eller syd til nord på en roterende planet, krummer vägen sin. En gjenstand som beveger seg rett syd på den nordlige halvkulen blir utsatt for en kraft som er fullstendig usynlig på bakken – den dreier den mot vest. Det er Coriolis-effekten, og den forklarer hvorfor orkaner spinnes som gigantiske skruer og hvorfor jetstrømmer ikke går rett fra pol til ekvator, men spiralerer rundt.

"Hvis ikke Coriolis-effekten eksisterte, ville all været på Jorden være helt annerledes. Kanskje ville vi ikke engang ha orkaner som vi kjenner dem."

Fra bris til orkan – hvordan vinden blir farlig

En bris på 3-4 meter per sekund kjenner vi som en pussig luftbevegelse. En kuling på 10-15 m/s gjør at vi må holde på hatten. En storm på 20-25 m/s rammer trær og skader hus. En orkan – over 33 m/s – kan rase en hel by.

Orkaner oppstår når fuktig luft stiger raskt over varmt vann. Den fuktigheten kondenserer og frigjør varme som gjør luften enda varmere, som gjør den stige enda raskere. Det blir en positiv tilbakekoblingsløkke. Vinden i sentrum av orkanen kan snakke opp og ned samtidig – luften skyer så fort oppover at det dannes et øye av stille i midten. Det øyet er som katten i hurrikan – så rolig at det blender mennesker om hva som venter når det går forbi.

Jetstrømmen – vinden på 10 kilometer høyde

Høyt oppe i atmosfæren, omkring 10 kilometer over bakken, finnes det stråler av luft som beveger seg med hastigheter over 100 meter per sekund. Det er jetstrømmene, og de er som transportbeltene i atmosfæren. De styrer hvor værfrontene går, hvor luftmassene beveger seg, og i stor grad hvilken vær vi får morgen eller i neste uke. Flyene bruker jetstrømmene for å fly raskere østover og bruker lengre tid vestover.

Å forutsi vinden – vitenskapens uløste puslespill

Selv med tusenvis av værstasjoner, satellitter og superdatamaskiner er det umulig å forutsi været mer enn 10-14 dager i forveien med rimelig nøyaktighet. Luften er så kjemisk og mekanisk sensitiv at minste liten avvik i startbetingelsene – en sommerfugl som slår med vingene sin i Brasil – kan endre stormen som kommer til Norge neste måned. Det kalles kaoseffekten, og det betyr at noen vetenskaper kan forutsi verden nøyaktig langt inn i framtiden, men meteorologi kan ikke. Vinden er fri på en måte som menneskehjernen ikke helt forstår.