Hva er selvkjørende biler og hvordan fungerer de?

Fra håndkontroll til full autonomi

Selvkjørende biler finnes ikke bare i en variant – det finnes nivåer av automatisering. Internasjonalt bruker vi SAE-skalaen, som går fra 0 til 5. Nivå 0 er ingen automatisering – du styrer alt. Nivå 5 er full automatisering – bilen trenger ikke engang rattet.

I dag har de fleste biler nivå 1 eller 2-funksjonalitet. Nivå 1 kan være adaptiv cruise control. Nivå 2 kan være at bilen både akselererer, bremserer og styrer – såkalt «autopilot» som Tesla tilbyr.

Nivå 3 og oppover handler om at bilen tar hele kjøringsansvar under noen betingelser. Nivå 3 betyr at bilen kan kjøre alene på motorvei, men mennesket må være klar til å ta over. Nivå 5 er komplett autonomi – bilen trenger ikke menneske i det hele tatt.

Hvordan fungerer sensorene og AI-en?

En selvkjørende bil er en rullende datamaskin. Den har vanligvis kameraer, radar, ultrasonisk sensorer, og LiDAR som sender laserstrålinger. Sammen gir disse sensorene et «syn» av omgivelsene som er bedre enn menneskelig syn.

"En selvkjørende bil kan 'se' 360 grader rundt seg, og den kan gjøre det både dag og natt, i tåke og regn," forklarer Dr. Per Larsen fra NTNU. "En menneskelig sjåfør har bare cirka 180 graders syn."

Dataene fra sensorene sendes til kunstig intelligens som gjenkjenner objekter – andre biler, fotgjengere, sykkeler, trafikklys. AI-en må behandle millioner av datapunkter per sekund og bestemme hvor bilen skal kjøre.

Hva er de store utfordringene?

Teknologien finnes allerede. Problemene er ikke lenger tekniske – de er praktiske og filosofiske. For det første, vær. En selvkjørende bil med kamera sliter i tykk tåke. LiDAR fungerer bedre, men ikke perfekt. I Norge, med mye snø, er dette en større utfordring.

For det andre er mennesker uforutsigbar. En selvkjørende bil må kjøre etter reglene. Men mennesker gjør ikke det. De omkjører ulovlig, de kjører fortere enn grensen. En selvkjørende bil som kjører BARE etter reglene, kan faktisk bli påkjørt av mennesker som bryter reglene.

For det tredje er etikk og ansvar. Hvis en selvkjørende bil har en ulykke, hvem er skyld? Produsenten? Eieren? Programmereren? Hvilke valg skal AI-en ta hvis det er uunngåelig at noen blir skadet?

Tall og trender

Selvkjørende biler som faktisk fungerer eksisterer allerede – men bare i meget begrenset omfang. Waymo har selvkjørende drosjer i flere byer. Tesla har 3 millioner biler med autopilot-funksjoner verden over. Cruise har kjørt autonome tester i flere år.

Hvordan blir det i Norge?

I Norge har vi noen spesifikke utfordringer. For det første er norsk vær vanskelig. Selvkjørende biler må kunne kjøre i snø, slaps, og is – noe som amerikanske tester ikke dekker. For det andre har Norge høye sikkerhetsstandarder.

Noen norske bedrifter jobber på selvkjørende løsninger – blant annet Autonomous Vessels. Men det fokuserer på båter og industrikjøretøyer, ikke passasjerbiler. For passasjerbiler må vi vente på internasjonale løsninger.

Forventningen er at nivå 3 og 4 kjøretøyer vil begynne å dukke opp rundt 2027–2028, men med begrenset bruk. Full autonomi vil nok ikke komme før 2040–2050.

Fremtiden: passasjerer, ikke sjåfører

Selvkjørende biler vil endre hvordan vi reiser. Mindre fokus på kjøring, mer på å arbeide eller slappe av. Færre ulykker på grunn av menneskelige feil. Men det krever også en ny måte å tenke på.

""Selvkjørende biler er ikke et spørsmål om 'om', men 'når'. Teknologien kommer. Men samfunnet må også endre seg. Hvis en selvkjørende bil får en ulykke, skal den anmeldes? Disse spørsmålene er like viktige som sensorene selv.""