Hverdagsmat gjennom 500 år: Slik har maten på bordet vårt forandret seg

Mat er kultur og historie

Når du sitter ned til middag, spiser du historie. Mat forteller historier om handel, kriger, innovasjon og menneskers møte med nye kulturer. Norske tallerkener har gjennomgått en dramatisk forvandling de siste fem århundrene.

Fra grøt som was basismaten for bonden til sushi på hver gatehjørne i Oslo – det sier noe om globalisering, velstandsvekst og økt tilgang på informasjon.

Tall og trender

Mateksporten fra Norge var tidligere en av de største næringene – i dag er vi blant verdens største importører av mat.

Fra grøt til kjøtt og fisk

I middelalderen og gjennom nyere tid var grøt, brød og rotfrukter hverdagsmaten for folk flest. Et luksusmalti med kjøtt eller fisk var noe som kom bare noen ganger i året på vanlig folks bord.

Gjennom 1800-tallet forbedret norsk fiske- og jordbruksevne situasjonen. Hverdagsmaten ble mer variert med mer kjøtt, og poteten ble stadig mer sentral. Fisken var selvfølgelig alltid tilgjengelig for kystbefolkningen.

Industrialisering endrer maten

Når industrialiseringen kom på 1900-tallet, ble mat produsert i større målestokk. Konservering, frysing og emballasje gjorde at mat kunne lagres og transporteres lenger. Plutselig kunne mennesker spise varer som ikke var lokale eller sesongbaserte.

Etterkrigstiden bringer nye matvarer til Norge. Bananer, appeliner, pizza og Coca-Cola blir kjent. Folk møter nye smaker gjennom film, turisme og innvandring. Maten blir mindre basert på det lokale og sesongbaserte, mer på det globale og konstant tilgjengelige.

En mathistoriker reflekterer

En professor i kulinarisk historie kommenterer endringene:

"Mat er et speil av samfunnet. Når vi spiser, spiser vi også teknologi, handel og verdisystemer. Den norske mattradisjonen er nå i møte med hele verden. Det er spennende, men det betyr også at vi mister lokal kunnskap og tradisjoner på veien."

Hva spiser vi i dag?

I dag er norske tallerkenner globale. En typisk uke kan inneholde sushi, tacos, pasta, thai-mat og norsk fisk – ofte på samme dag. Middelmatsinntak fra Middelhavet er blitt populært, og helse-trender gjør at flere spiser vegetarisk eller vegansk.

Paradokset er at mens vi har tilgang til mer mat fra flere kulturer enn noen gang før, mister vi også kunnskapen om lokal mat og tradisjonell matlagning. Dagens utfordring er å balansere global tilgang med lokal tradisjon og bærekraft.