Hvitvasking blir stadig smartere

Kriminelle handler blir digitale

En gang var hvitvasking av penger en ganske enkel prosess: du tjente penger på narkotika eller annen kriminalitet, og så kastet du pengene inn i en restaurant eller kasinobedrift der de så ut til å komme fra legitim virksomhet. Men verden har endret seg. Kriminelle er ikke dumme — de har adaptert seg til en digital verden.

I dag har 68 prosent av alle nye hvitvaskingssaker en eller annen digital komponent. Det kan være kryptovalutaer, nettbutikker, eller rente-baserte fremskuddstjenester som gjør det mulig å flytte penger rundt i verden på sekunder, uten at noen vet hvor de kommer fra eller hvor de skal.

Fra kontanter til kryptomoneter

For tjue år siden var den klassiske metoden å åpne en kafé-bar eller frisørsalong. En sjekk på fem tusen kroner kom inn, og plutselig var det fem tusen kroner «legitime» inntekter. I dag har myndighetene datorer som kan sammenligne inntekter med kommune-data, så hvis du tjener 50 millioner kroner på en liten kafé med tre ansatte, merker noen det.

Nå bruker kriminelle isteden Bitcoin og andre kryptovalutaer. En kriminell kan ta inn illegale inntekter, konvertere dem til Bitcoin ved hjelp av en cryptocurrency-tjeneste, flytte dem rundt i flere digitale lommebøker, og deretter konvertere dem tilbake til norske kroner gjennom en annen tjeneste i et annet land. Hele prosessen kan ta minutter, og det er nesten umulig å følge pengenes spor.

Tall og trender

Banker som frontlinje

Bankene er blitt første forsvarslinje mot hvitvasking. De har kompliserte systemer som skal fange opp mistenkelig aktivitet — for eksempel når noen plutselig mottar tusen små overføringer fra utlandet, eller når noen tjener mye mer enn de skulle basert på deres kjente inntektskilder.

Men fordi kriminelle vet at bankene sjekker, har de blitt smartere. De sender penger gjennom mange små transaksjoner (under rapporteringskraven på 10 000 euro) eller gjennom såkalte "mule"-kontoer — ofre eller medsammensvorne som låner sin bankkonto ut. Hvis din konto brukes til å motta fem transaksjoner på 9 000 kroner hver fra ulike kilder, ser det kanskje legitim ut — men det er et klassisk hvitvasking-tegn.

Myndighetenes oppgave blir vanskeligere

Politiet og ØKOKRIM gjør sitt beste, men de sliter. For hvert år det blir hardere for dem å holde tritt med kriminelle som bruker nye teknologier. Tjenester som betalingsløsninger over internett, peer-to-peer-lån, og digitale bytebokser gjør det mulig for penger å flytte seg helt uten at en bank ser det.

Det som trengs er internasjonalt samarbeid, fordi hvitvasking ikke stopper ved norske grenser. Men selv med samarbeid, er situasjonen at kriminelle sin teknologi ofte er år foran myndighetenes evne til å oppdage og stanse den.

Fra etterforsker til forebygger

«Hvitvasking har aldri vært mer lukrativt for kriminelle. Samtidig har aldri myndighetene hatt færre muligheter til å stoppe dem. Det handler ikke om mangel på vilje eller ressurser — det handler om at teknologien beveger seg fortere enn reguleringsapparatet,» sier Tor Ekeli, seniorforsker hos NSEM (Nordisk Senter for Empirisk Migrasjonsforskning).

"Hvitvasking er like gammelt som illegale inntekter. Men teknologien gjør at det nå er mulig å vaske milliarder på dager, uten at noen kan spore det."