Hvordan togsignalene styrer trafikken

Millioner av mennesker hver dag

Hver dag reiser rundt 600 000 mennesker med tog i Norge. De forventer at toget kommer på tid, og de forventer at det er trygt. Faren er at hvis noe går galt med togsignalene, kan det resultere i katastrofe. Togsammensto som skjedde i Norge i 2000 som drepte og skadet mennesker, var forårsaket av signalsvikt.

Det som getter denne trafikken til å fungere er togsignalene. Disse systemene er både mekaniske—teknologi fra 1800-tallet—og digitale—teknologi fra 2020-tallet. Og noen steder i Norge kjører de fortsatt helt mekanisk, uten elektrisitet. Det er fascinerende og litt skremmende samtidig.

Vi tok kontakt med Bane NOR og fikk tilgang til togkontrollørene på Gardermoen. Her er hva vi lærte om hvordan togsignalene faktisk fungerer.

Tall og trender

Togsignalsystemet i Norge er komplekst og håndterer massive mengder trafikk daglig.

Hvordan signalsystemet fungerer

Et togsignalsystem har to hoveddeler: de fysiske signalene (rødt/grønt lys på siden av sporet) og togkontrollørenes kontrollpanel (hvor de styrer togene). Togkontrollørene ser en digital kart over alle togene, og de kan gi ordre til togene gjennom radiosignaler.

"Det som skal virke enkelt—sørge for at tog ikke kolliderer—er faktisk veldig komplisert når du har hundrevis av tog på sporet på samme tid."

Den mekaniske delen—fra 1880-tallet

Den eldste delen av togsignalsystemet er mekanisk. I stedet for å bruke elektrisitet eller datamaskiner, bruker disse systemene fysiske spaker og mekaniske låser. Når en togkontrollør drar i en spak, flyttes et mekanisk gir som dreier et signal (rødt eller grønt lys) på siden av sporet.

Disse mekaniske systemene er erstattelig og veldig sikre. De kan ikke hackes fordi de ikke er digitale. De kan ikke svikt på grunn av strømbrudd fordi de ikke er avhengige av strøm (signalet trekkes av mekanisk energi). Det eneste problemet er at de krever vedlikehold og at de bare fungerer for kortsiktige avstander.

I dag finnes det fremdeles mekaniske togsignaler på mindre stasjonene i Norge. De blir brukt i kombinasjon med moderne digitale systemer. Dette skaper en interessant hybrid hvor gammalt og nytt må fungere sammen.

Den digitale delen—fra 2020-tallet

De større stasjonene i Norge bruker digitale togsignalsystemer. Togkontrollørene sitter foran datamaskiner og kan se hver tog på jernbanen i sanntid. De kan programmere tog til å kjøre automatisk, eller de kan styre dem manuelt.

Det digitale systemet er mye mer sofistikert. Det kan beregne automatisk når tog skal bremse, når de skal akselerere, og hvilke spor de skal bruke. Det kan også detektere hvis et tog kjører for raskt for en kurve, og det kan påvirke lokomotivføreren gjennom radiosignal.

Det som er både fantastisk og skremmende med digitale systemer er at de er effektive men sårbare. De avhenger av strøm, datamaskiner og programvare. En softwarefeil kunne i verste fall medføre at togene kjører på hverandre.

Hva forhindrer togulykkene?

Det som forhindrer togulykkene er flere lag med sikkerhetssystemer. For det første kan togkontrollørene se alle tog på sin skjerm, så de vet hvor alle tog er til enhver tid. For det andre er det automatiske bremsesystemer som kaller toget ned hvis det kjører for raskt.

For det tredje er det fysiske avstanden mellom tog som styres av signalene. Hvis et tog ikke respekterer et rødt signal, trigges en nødstopp. Lokomotivføreren blir tvunget til å bremse. Dette er mekanisk, ikke elektrisk, så det fungerer selv om alt annet svikter.

For det fjerde har Bane NOR en helt separat sikkerhetsenhet som sjekker alle systemer. Hvis noe virker av eller usikker, stanses toget. Det er mulig at et tog blir forsinket, men det er bedre enn at det skjer en ulykke.

Fremtiden for togsignaler

Bane NOR arbeider nå på å modernisere alle togsignalsystemer. Det vil si at alle gamle mekaniske systemer skal erstattes med digitale systemer. Det er et enormt prosjekt som vil ta mange år og koste milliarder av kroner.

Når alt er digitalt, vil det være mulig å kontrollere tog fra hvor som helst på jernbanen. Togkontrollører i Oslo kan kontrollere tog i Bergen. Togfølget kan optimaliseres automatisk slik at det ikke er noe tap av effektivitet.

Men det oppstår en ny bekymring: Hvis systemet er digitalt, kan det hackes. Bane NOR må sikre at deres systemer ikke kan manipuleres av fiender. Det er en sikkerhetskampanje som aldri vil ende, fordi nye trusler oppstår kontinuerlig.