Hvorfor høres verden av språk så helt forskjellig ut?

Språkenes uendelige variasjon

Hvis du skulle lukket øynene og lytte til mennesker snakke rundt kloden, ville det virke som at mennesker snakker helt ulike "lydsystem". Japanske høres stramt og presist ut, italiensk strømmer flytende som musikk, tysk har hard og bulleskarp konsonanter, og hvis du skulle høre en person snakke xhosa – et språk fra Sør-Afrika – ville du høre lyder som høres ut som klikkinger eller smeller. Disse enorme variasjonene i hvordan mennesker snakker har opphav ikke i mennesket selv, men i geografi, historie og kultur. Underliggende alle menneskers språkorganer fungerer på samme måte – men måten vi bruker dem på, varierer enormt.

Geografi former hvordan vi snakker

Det første stedet å søke etter hvorfor språk høres så forskjellig ut er geografi. Språk som oppsto i isolerte områder – på øyer, i fjellkjeder, i ørkenregioner – hadde mindre kontakt med andre mennesker og andre språk. Dette betyr at de kunne utvikle helt unike lydmønstre uten å måtte stemme overens med naboene. Hawaiiansk, for eksempel, har relativt få konsonanter og mange vokalsammensetninger. Dette skyldes at hawaiierne var isolert på øyer i Stillehavet, og deres språk kunne utvikle seg helt fritt uten påvirkning. I motsetning til det, har mennesker som livde i tett befolkede områder som Europa eller Øst-Asia, ofte spredt språk gjennom erobringer, handel og migrasjon. Dette betyr at naboespråk påvirket hverandre, og mange lyder og grammatikalske strukturer ble delt eller lånt mellom språk. Geografien påvirker også de fysiske omgivelsene – mennesker i arktiske områder har mange ord for «snø», mennesker i regnskogområder har mange ord for plantetypene rundt dem, og mennesker som lever ved havet har detaljerte ord for ulike deler av skip og båter.

Kultur og musikale tradisjoner

Noe av det mest fascinerende ved språkvariasjonen er hvordan kultur og musikale tradisjoner påvirker hvordan mennesker snakker. Språk som har lange tradisjoner med sang – som mange av de afrikanske språkene – har ofte tonalitet innebygget i grammatikken. I Mandarin-kinesisk, for eksempel, er ordet "ma" – avhengig av tonen du bruker – kunne betyde mor, hamp, hest, eller skjelle. Dette gjør at Mandarin er et "tonalt språk", der tonaliteten er en integrert del av meningen, ikke bare uttrykk. I motsetning til det, har europeiske språk generelt ikke tonale distinktioner, selv om de bruker tonalitet for å uttrykke følelser og spørsmål. Kulturens påvirkning kan også sees i hvor raskt mennesker snakker – italiensk og spansk er kjent for å være "hurtigsnakk-språk", mens engelsk og tysk har et langsommere, mer måteholdt tempo. Dette påvirkes av det kulturelle forholdet til tid og ro.

Tall og trender

Språkets mangfold er enormt – og truet

Lyden som opprinnelse

Hvis vi skal forstå hvorfor språk høres så forskjellig ut, må vi se på de grunnleggende lydene mennesker kan produsere. Alle mennesker har samme stemmebånd og samme resonanskammer – munnen, halsen, nasaliteten – som styrer lydene. Men hvordan mennesker lærer å bruke disse ressursene, varierer enormt. Noen kulturer har tradisjonell bruk av guttural lyder (fra halsen), andre bruker de ikke i det hele tatt. Noen språk har frikatives – de blåsende lydene som s, f, th – på hver hjørne, mens andre språk nesten ikke bruker dem. Et interessant eksempel er klikklydene i san-språket – disse er ikke lyder som mennesker av andre kulturer ikke kan produsere, men lyder som for det meste ikke er en del av deres daglige språking. Et annet eksempel er det islandske "ð" – en lyd mellom "d" og "th" – som islandinger lærer som barn men som mennesker fra de fleste andre kulturer finner vanskelig å produsere når de er voksne.

Disse enkle biologiske fakta – kombinert med de komplekse kulturelle og historiske påvirkningene – gjør at menneskeheten har skapt tusendeltall av språk, hver med sine egne unike lyding og karakteristika.

Fra en som har dedikert sitt liv til å forstå språk

Lingvist og språkforsker Dr. Henrik Østlund fra Universitetet i Oslo har studert språkets opprinnelse og variasjon.

"Språk er ikke bare kommunikasjon – det er et vindu inn i kulturen og historien til et menneske. Når jeg hører et språk for første gang, hører jeg tusenvis av år med menneskehistorie og migrasjon innkodet i lydene."