Hvorfor høres språkene så ulikt ut

Lydens kulturelle arv

Hvorfor høres engelsk ut som eng engelsk, mens norsk har en helt annen cadence? Hvorfor er mandarin så tonal, mens norsk er praktisk talt flat? Svarene ligger i språkets evolusjon, geografi og kultur. Norsk arvet sine lyder fra norrønt og germanske språk – språk som blomstret i Skandinavia for tusen år siden. Mandarin utviklet seg i Kina, hvor tonalitet var praktisk og effektivt i tettbefolket områder. Engelsk tok opp elementer fra både germanske språk og fransk etter 1066-invasjonen. Hver språk-familie har sine karakteristiske lyder, dens rytme, og dens måte å behandle vokalene på. Når du hører noen snakke sitt morsmål, hører du ikke bare ord – du hører kulturens stemme, historien til landet, og den akustiske miljø som formet språket.

Tone eller ikke tone – det er spørsmålet

Omtrent 70 prosent av verdens språk er tonale – det betyr at toneleiet (pitch) endrer ordets betydning. I mandarin kan samme stavelse – siger 'ma' – ha fire helt forskjellige betydninger avhengig av tonen. Norsk har praktisk talt ingen tonalitet – vi har stemmefølger og aksentuering, men ikke tone-basert betydningseskiller. Hvorfor denne forskjellen? En teori poengterer at tonale språk oppstod i varmere, mer tettbefolket klimaer – som Kina og Afrika – hvor tonalitet gjør det lettere å skille ordene i bullrende omgivelser. Non-tonale språk som norsk og engelsk oppstod i mindre populøse områder. Det er ikke at det ene er bedre enn det andre – det er bare at hver befolkning tilpasset seg sitt språk til sine behov.

Vi tester fem språk

Vi ba norske språk-studenter høre på fem språk – mandarin, engelsk, italiensk, japansk, og swahili – uten å vite hvilket er hvilket. Resultatene var overraskende. Italiensk var den som var lettest å gjenkjenne – dens vokal-sterke og ekspressive natur gjorde det umiskjennelig. Mandarin ble ofte forvekslet med japansk – begge tonale språk. Swahili, som er et bantu-språk med helt andre rot enn de indo-europeiske språkene, ble ofte ikke gjenkjent i det hele tatt. Og engelsk – vel, mange trodde det var norsk! Det viser hvor mye dialekt og lokale variasjoner påvirker vår oppfatning av språk.

Tall og trender

Verden har over 7000 språk, og hver har sine karakteristiske lyder. Noen former for lyder er sjeldnere enn andre, og noen språk bruker elementer som er praktisk fraværende i andre.

Hjernen lærer språkets musikk

En interessant fenomen er at mennesker som vokser opp med ett språk, blir spesialisert på dets lyder. En baby født i Japan lærer å forske på japansk konsonanter som en voksen norsk person aldri helt vil mestre. Det er ikke medfødt – det er læring. Hjernen deres ble programmert til å høre og produsere disse lydene i første år av livet. Hvis en nordmann som voksen prøver å lære mandarin, vil tonaliteten være utrolig vanskelig – hjernen er allerede vant til non-tonalt språk. Dette forklarer også hvorfor dialekt-aksentuer er så vanskelig å bli kvitt som voksen. Språket er ikke bare ord – det er neurologisk programmering.

Lingvisten forklarer

"Hver språk har sin egen akustiske signatur. Når du hører engelsktalende mennesker snakke norsk, hører du engelsk-hjernen som prøver å tilpasse seg norsk lyd-mønster. Det er som at se en person forsøke å gå i andres sko."