Hydrogen-eventyr: Norges nye energifrontier

Møtet med framtiden på fabrikken

Inne på en fabrikk på Østlandet sitter det for tiden en mann i arbeidstøy og kigger på sitt livsverk: en hydrogen-elektrolysør som skal splitte vann i hydrogen og oksygen ved hjelp av strøm fra solpaneler. Han er ikke vitenskapsmann. Han er håndverker som har brukt de siste fem årene på å finne og fikse feil, teste løsninger og tro på noe som virket utopi før.

Dette er historien om norske pionerer som jobber med hydrogen — folks som ikke skriver artikler eller gir foredrag, men som får hendene skitne for å bygge framtida. Foreldre som sender barna sine til skole med håp om en bedre klima, de er kjent med denne teknologien gjennom nyheter. La oss ta dem med inne og se hva som faktisk skjer.

Hydrogen har lenge vært løftet energi. Det brenn rent, lager bare vann som rest-produkt, og kan lagres og transporteres som et fossil brennstoff. Nå blir det virkelighet.

Tall og trender

Norge investerer for tiden cirka 2-3 milliarder NOK årlig i hydrogen-forskning og industriell utvikling. EU har satt mål om å produsere 10 millioner tonn grønn hydrogen innen 2030. Norske bedrifter har allerede sikret seg store kontrakter for hydrogen-produksjon.

Fra fabrikken: Pionerens røst

Folk tror det er magi, men det er bare kjemi og elektrisitet. Vi tar strøm fra sol eller vind, bruker den til å splitte vann, og får hydrogen. Så kan hydrogen brukes som drivstoff eller råstoff. Problemet som vi løser nå, er å gjøre det billig nok og pålitelig nok til at industriene faktisk vil bruke det.

"Hydrogen er ikke framtida. Hydrogen er nå. Vi jobber bare på å gjøre det praktisk og lønnsomt."

Fra laboratorium til industri

Det som skjer nå, er at hydrogen går fra å være et forsøk til å bli del av industrien. Stål- og sementproduksjon, som er enormt energi-intensive, begynner å se hydrogen som en måte å kutte ut CO₂. En stålbedrift som bruker hydrogen i stedet for kull, reduserer utslippene dramatisk.

Skipsindustrien ser også hydrogen som løsningen. Store skip bruker fossile brennstoff som svevestoff fra himlen. Hydrogen som drivstoff betyr ren luft og null CO₂-utslipp. Flere skip-redere har allerede bestilt skip som skal kjøre på hydrogen eller ammoniakk.

Det som driver denne endringen, er at kostnadene faller. Elektrolysørene som produserer hydrogen blir billigere for hver dag. Strøm fra vind og sol er nå billig. Det som kostet 50-100 kroner per kilo hydrogen for fem år siden, koster nå 20-40 kroner.

Utfordringene som gjenstår

Den største utfordringen er lagring og transport. Hydrogen er gassen som molekylene tar minste sted, så det slipper ut av de fleste containere. Derfor må det lagres enten som flytende hydrogen eller kombinert med andre stoffer som ammoniakk eller metanol.

Den andre utfordringen er infrastruktur. For at hydrogen skal bli brukt i stor skala, trenger vi rørledninger, lagre og distribusjon-nettverk. Det finnes i dag, men det må bygges ut enormt. Det handler om milliarder i investering.

Den tredje utfordringen er sikkerhet og regulering. Hydrogen er brennbart og potensielt farlig hvis det ikke håndteres rett. Regelverket for hydrogen-infrastruktur er fortsatt under utvikling.

Slik blir det når det blir vanlig

Hvis alt går etter planen, vil hydrogen være en vanlig drivstoff og industriell råstoff i Norge innen 2030. Det betyr at skipet som bringer frukt fra Sør-Amerika til Norge, kjører på hydrogen. Betyr at stål som blir brukt i hus og vindmøller, er produsert med hydrogen som varme-kilde.

For familier som bekymrer seg for klimaet, vil det bety at vi faktisk gjør noe håndfast. Vi reduserer utslippene i industri, skipsfart og transport. Vi gjør det mulig å produsere og transportere energi uten å skade miljøet.

For Norge som land, betyr hydrogen enormt potensial. Vi har billig strøm fra vannkraft, vi har maritim ekspertise, vi har ingeniører og teknologi-selskaper som verden trenger. Hydrogen kan gjøre Norge til en energi-hub for Europa — ikke på olje lenger, men på grønn energi.