Slik identifiserer du vitenskapelige bløffer og fake news

I en verden av informasjonsflod kreves kritisk tenking

En av de største utfordringene for moderne fagfolk og entreprenører er evnen til å skille vitenskapelig fakta fra feilinformasjon. Spesielt på sosiale medier, LinkedIn, og nyhetsplattformer florerer såkalte 'vitenskapelige' påstander som er fryktelig feil, men som kunne se ut sannferdige for det utrente øye. Fra hjemmekurer som skal kurere alt fra kreft til demens, til studier som påstår at vann fra en bestemt bergskjæring har magiske helbredende egenskaper, er det ingen grenser for hvor kreativ mennesker kan være når det gjelder å finne på 'vitenskapelige' påstander. For bedrifter som skal ta beslutninger basert på vitenskapelig litteratur, eller for fagfolk som skal rå til klienter basert på vitenskapelig grunnlag, er det kritisk å ha metoder for å evaluere påstander kritisk. Dette kapitlet gir deg verktøyene du trenger.

Metodologi: Slik evaluerer du vitenskapelige kilder

Første steg i å identifisere vitenskapelig bløffing er å forstå strukturen på legitime vitenskapelige arbeider. En legitim vitenskapelig studie publiseres vanligvis i et peer-reviewed blad – noe som betyr at andre eksperter i feltet har gjennomgått studien kritisk før den ble publisert. Sjekk alltid hvor en påstand stammer fra. Er det fra et anerkjent institutt? Er det fra et fagblad eller fra en blogg? Er forfatterens navn virkelig? Jeg har sett påstander hvor forfatter-navne var påfunnet eller hvor såkalte 'institutter' ikke eksisterte. Spør også om konflikter av interesse. Hvis en studie som slår fast at koffein er veldig sundt er finansiert av en koffein-produsent, har du grunn til å være skeptisk. Se også på størrelse og lengde av studien. En påstand basert på 10 mennesker over en uke er langt mindre troverdig enn en som er basert på 10 000 mennesker over fem år.

Peer Review og publikasjoner: Vitenskapens kvalitetskontroll

Peer review er det vitenskapelige systemets viktigste sikkerhetsmåling. Når en forsker vil publisere en studie, sendes den til andre eksperter som gjennomgår den kritisk. De sjekker om metodologien er solid, om konklusjonene er støttet av data, og om resultatene er originale. En legitim vitenskapelig publikasjon har gjennomgått minst tre-fire runder av peer review. Men selv systemer med peer review kan ha problemer. Noen fagblader er av lavere kvalitet enn andre. Det finnes nå 'predatory journals' som publiserer nesten hva som helst hvis forfatteren betaler gebyrer. PubMed-databasen er en god plass å sjekke hvor en påstand kommer fra – det er en gratis, tilgjengelig database over millioner av vitenskapelige artikler. Hvis en påstand som 'vitenskapelig' kommer fra en kilde som ikke er peer-reviewed, er det grunn til å være skeptisk. Men selv peer-reviewed studier kan være feil, spesielt hvis de er små eller basert på svake metodologier.

Tall og statistikk

Case studies av kjente vitenskapelige bløffer

En av de mest berømte vitenskapelige bløffene var Wakefield-studien fra 1998 som påstod at vaksiner forårsaket autisme. Studien ble publisert i det respekterte bladet Lancet, men senere viste det seg at Wakefield hadde fabrikert data, og hadde klare interessekonflikter. Likevel skadet påstanden millioner av barn fordi foreldre slutta å vaksinere. Et annet eksempel er studien som påstod at gluten-fri diett var best for alle – en påstand som ikke var støttet av evidens, men som blomstret på sosiale medier. Entreprener Elizabeth Holmes opprettet selskap Theranos basert på påstander om en blodtest som kunne finne tusen sykdommer fra ett bloggdråpe – påstander som senere viste seg å være fullstendig falske. Disse eksemplene viser at selv når påstander ser troverdige ut, eller kommer fra tilsynelatende troverdige kilder, kan de være fullstendig falske. Det er derfor kritisk å ha skeptisk mindset når du møter 'vitenskapelige' påstander, spesielt hvis de høres for bra ut til å være sanne.

"Vitenskapelig literacy er ikke om å vite svarene – det er om å kunne stille de riktige spørsmålene og forstå hvordan vitenskapen faktisk fungerer."

Beste praksis: Etabler et kritisk evaluerings-system

For fagfolk og bedrifter som må ta beslutninger basert på vitenskapelig litteratur, her er en praktisk sjekkliste: Først, identifiseren kilder – sjekk hvor påstanden kommer fra. Er det fra et anerkjent institutt, et peer-reviewed blad, eller fra Instagram? For det andre, evaluer metodologien – spør om studien var stor nok, varighet, og hvem som finansierte den. For det tredje, sjekk for replicability – har andre forskere gjengienskapt resultatene? For det fjerde, vær oppmerksom på konflikt av interesse – hvem ville ha nytte av at denne påstanden var sann? For det femte, sammenlign med meta-analyser – dette er sammenfatninger av mange studier som gir en mer robust konklusjon enn enkeltsverk. For det sjette, følg ekspertkonsensus – hvis 99% av eksperter er enig om noe, er det sannsynlig sant. Og til slutt, vær skeptisk når påstander skal 'revolusjonere' feltet – det meste av god vitenskap er inkremental, ikke revolusjonær.